SV og Høyre har sendt inn representantforslag om å innføre et konsesjonssystem for utbygging av datasentre. Det har også et mindretall fra SV, Rødt og MDG stilt krav om i en innstilling fra energi- og miljøkomiteen.
Norges styringsparti mener en slik løsning er en dårlig idé.
Til Klassekampen forteller digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) at et konsesjonssystem for datasentre kan være EØS-stridig. Statsråden begrunner det med at et slikt tiltak vil innebære særregulering av industri.
– I Norge har vi i dag konsesjon for produksjon av kraft og ikke på forbruk. Et ytterligere konsesjonssystem vil føre til et ekstra lag med byråkrati, sier Tung.
Utenlandske aktører
En rekke stortingspolitikere har de siste månedene jobbet for strengere reguleringer av datasenterindustrien.
Sist ut var Høyre. I et representantforslag fra juni hevder sju av partiets representanter at det blir gjort for lite for å sikre at datasentre kommer lokalsamfunn, næringsliv og offentlig sektor til gode.
En viktig grunn for Høyres initiativ er at datasenterindustrien er svært kraftkrevende. De siste årene har også en rekke utenlandske selskaper etablert sentre i Norge. Derfor har flere politikere spurt seg om Norge har kontroll og hva vi får tilbake for krafta.
– Jeg mener et konsesjonssystem for datasentre ikke er riktig svar på utfordringene. Spørsmålet om kraft og kraftproduksjon må først og fremst løses gjennom energipolitiske virkemidler, sier digitaliseringsministeren.
Høyre har tatt til orde for at det gjennom en konsesjonsordning kan fremmes krav om at datakraft skal stilles til disposisjon for næringsliv og offentlig sektor i vertskommunen. De mener også at utbyggeren kan pålegges å bidra til utbygging av mer kraft.
Tung viser imidlertid til at det ikke stilles lignende krav til andre sektorer.
– Vi stiller ikke krav til kunstgjødsel- eller aluminiumsproduksjon om at deler av produktene skal tilfalle Norge eller kommunen, sier hun.
Ifølge statsråden skaper datasenterindustrien verdier til kommunene gjennom arbeidsplasser og skatteinntekter.
Flere nye lover
Skal vi tro Tung, ligger Norge allerede langt fremme når det gjelder reguleringer av datasenterbransjen.
«Å etablere et konsesjonssystem for datasentre kan være EØS-stridig.»
— Karianne Tung (Ap), digitaliserings- og forvaltningsminister
Hun viser til at regjeringen de to siste årene har innført ny lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) og innført registreringsplikt for datasentre gjennom Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom). 1. juli oppdaterte regjeringen også datasenterforskriften med mål om å styrke nasjonal sikkerhet og kriminalitetsbekjempelse.
Ifølge Tung er digital suverenitet et viktig sikkerhetspolitisk aspekt for Norge. Hun hevder dette er viktig om vi skal bli verdens best digitaliserte land.
– Da må vi bygge mer av den kapasiteten vi trenger i Norge og Europa, sier hun.
En rekke av selskapene som produserer datakraft, er imidlertid fra land som USA, Israel, Tyskland og Singapore. Klassekampen har derfor spurt statsråden hvordan utenlandske datasentre på norsk jord sikrer digital suverenitet.
– At datasentrene er på norsk jord, sikrer nasjonal kontroll, selv om de skulle være eid av utenlandske teknologiselskaper. Vi har for eksempel anledning til å legge datasentre under sikkerhetsloven. Det at deres data lagres og prosesseres i Norge, er viktig også i en krisesituasjon, sier Tung.
– Seiler under falskt flagg
Stortingspolitiker for Rødt Mímir Kristjánsson mener imidlertid at argumentet om digital suverenitet er å seile under falskt flagg.
– Disse etableringene har ingenting med suverenitet å gjøre. De legger til rette for at store utenlandske teknologiselskaper etablerer seg, subsidiert av norsk strøm, sier han.
Derfor mener også Rødt det er på sin plass med et konsesjonssystem som sikrer at etableringer tjener norske interesser.
– Det bygges altfor mange datasentre for meningsløse formål. Vi sløser bort krafta vår på amerikanske tekgiganter. Derfor må vi få på plass regler, mener Kristjánsson.
