Helter i Ukraina, bødler i Polen.» Slik lød overskriften i danske Weekendavisen. De vestlige mediene er vanligvis ensidig proukrainske. Men selv her rapporteres det om krisa mellom Ukraina, Polen og Tsjekkia. Nylig holdt Polen den årlige minnedagen for massakren i 1943 i Volhynia. Regjeringen kunngjorde at det skal reises en minnemur med navnene på alle de identifiserte ofrene samt en evig flamme.
11. juli 1943 angrep den ukrainske opprørshæren UPA rundt 100 polske landsbyer og på én dag ble rundt 8000 polske sivile myrdet. Totalt anslås det at 91.200 polakker mistet livet på grunn av ukrainske massakrer under andre verdenskrig. UPA vekker også sterke følelser i Tsjekkia. I den daværende polske regionen Volhynia bodde det en betydelig tsjekkisk minoritet, og under andre verdenskrig ble også flere tsjekkiske landsbyer angrepet, og mange tsjekkere mistet livet under etnisk rensingen.
Krisa er utløst av Ukrainas rehabilitering av de styrkene som under andre verdenskrig kjempet mot Den røde hær og i en periode var alliert med Nazi-Tyskland. Zelenskyj har utnevnt en enhet i Ukrainas væpnede styrker med æresbetegnelsen «UPAs helter». Samtidig har det funnet sted en statlig begravelse av Andrii Melnyk, leder for den fløyen blant de ukrainske nasjonalistene som forble tro mot samarbeidet med Nazi-Tyskland. Zelenskyj viste sin respekt ved å knele ved graven og ønsket ham velkommen hjem til Ukraina.
Den danske Russland-eksperten Flemming Rose hadde nylig en samtale i Frihedsbrevet med den svenske historikeren Per Anders Rutling, som er forfatter av en bok om de ukrainske nasjonalistene. Rutling sier: «Det er en kortslutning. Vi har en jødisk president, han er barnebarn av overlevende fra holocaust, og nå begraver han Melnyk på nytt og utroper UPA til nasjonalhelter. I Melnyks utkast til en ukrainsk grunnlov står det at jøder ikke skal ha rett til statsborgerskap. Hvis Melnyk hadde fått viljen sin, ville ikke Zelenskyj vært i Ukraina.»
«Det polariserer også det østlige og vestlige Ukraina, der det er ulike syn på andre verdenskrig, og det polariserer forholdet til både Israel og Polen», legger han til. Polen har da også reagert kraftig på dette: Zelenskyj og andre ledende ukrainere har blitt fratatt sine polske ordener, og Polen har stoppet leveransen av MIG-jagerfly til Ukraina. Samtidig har Tsjekkia og Slovakia sagt nei til å delta i Natos hjelpepakke til Ukraina.
«Krig og fred handler også om klassekamp og politikk»
Zelenskyj har imidlertid sine grunner: Den polske professoren Aleks Szczerbiak sier til Weekendavisen at «han prøver å styrke sin posisjon ved å appellere til Ukrainas nasjonalistiske grupper». Bakgrunnen er et maktskifte i Kyiv. Den tidligere sterke mann, Jermak, er avsatt på grunn av korrupsjon, og den nye er Budanov, som tidligere var sjef for det hemmelige politiet. Budanov har valgt å «omgå Jermaks korrupsjonsnettverk og innsette ultranasjonalistiske lojalister for å danne kommandostrukturen i systemet», påpeker den danske statsviteren Klaus Kondrup på Ukrainedebat.dk.
Ukraina preges ellers av en utpreget krigstrøtthet. Nylig viste en Gallupundersøkelse at 69 prosent av ukrainerne ønsker en forhandlet avslutning på krigen, mens bare 24 prosent mener at kampene bør fortsette til Ukraina har seiret. Utviklingen markerer en markant endring i forhold til krigens første år, skriver det danske spesialtidsskriftet Mr. East.
Ukraina står overfor en stadig større mobiliseringskrise. Nylig var det sammenstøt mellom 200 mennesker i Lviv og rekrutteringspersonell og politi, og et militærkjøretøy ble veltet. To millioner ukrainere er etterlyst for å ha unndratt seg mobilisering, opplyser danske TV2.
Den vedvarende krigen medfører også store kostnader for Ukraina: Den ukrainske befolkningen var på 52 millioner i 1991, da Ukraina ble uavhengig fra Sovjetunionen; i 2015 hadde folketallet sunket til 42 millioner og i 2024 til rundt 38 millioner. «Tapet av befolkning er ikke bare et demografisk problem, det innebærer også et tap av menneskelig kapital, noe som utfordrer Ukrainas gjenoppbygging og framtidige utvikling», konkluderer Dansk Institut for Internationale Studier i en analyse.
«Den ukrainske eliten og den øvre middelklassen har motsatt seg innrømmelser. Blant dem som har lidd mest – soldatene i hæren, som hovedsakelig rekrutteres fra de fattige delene av samfunnet, og befolkningen nær frontlinjen – er reaksjonen imidlertid en helt annen. De velstående kan unngå verneplikt gjennom korrupsjon», sier den ukrainske sosiologen Volodymyr Ishcenko til International Socialism. «De nyliberale reformene skapte et skille mellom staten og vanlige mennesker, og så plutselig: Staten vil at alle skal melde seg og kjempe, det fungerer rett og slett ikke», legger han til.
Spørsmålet om krig og fred handler dermed også om klassekamp og politikk. Det store flertallet av vanlige ukrainere ønsker å forhandle for å få slutt på krigen, men det vil ikke de velstående og ultranasjonalistene. Og derfor fortsetter kampene – til tross for store omkostninger.
