DebattDyphavsgruvedrift

Hvem sitter ved bordet?

Jessica-Marie Karlsen (Forretningsetikk og ansvarlig ledelse)

Norge har utsatt de neste trinnene for dyphavsgruvedrift til minst 2029. Konfliktene rundt dette følger likevel ikke nødvendigvis en annen logikk enn før. Det politiske kompromisset kjøper tid til mer forskning, flere konsekvensutredninger og mer kunnskapsinnhenting, mens debatten fortsetter å kretse rundt et velkjent løfte: Litt mer tid, noen flere rapporter og nok faggrunnlag, så vil den «rette» kursen til slutt åpenbare seg over horisonten.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Ki-briller

Teknologi trenger rammer

Når skjult overvåking bakes inn i briller, er det verdt å minne teknologigigantene om ansvaret de har – og oss andre om at lover og regler også gjelder ny teknologi. Vi er bekymret for såkalte KI-briller. Bekymringen er ikke kunstig intelligens, men kameraene og funksjonene som følger med. De vil samle inn mengder av data og informasjon om mennesker og omgivelser. Tekselskapene har enda til gode å bevise at de forvalter dette klokt. Med brillene kan folk gå rundt med små kameraer og filme andre uten at de vet det. Voksne og barn kan bli filmet på jobb, i skolegården og i private situasjoner, uten samtykke og uten at de er klar over det. Det er usikkert hvem som egentlig har tilgang til opptakene, og om det brukes til å trene KI-modeller og samle inn data. Vi kan lese om at ansatte i disse selskapene, og deres underleverandører, har hatt tilgang til sensitive opptak. Én funksjon som særlig bekymrer, og vi mener ikke bør aktiveres og tillates i Norge, er ansiktsgjenkjenning gjennom biometrisk fjernidentifisering.

Karianne Oldernes Tung, Astri Aas-Hansen og 1 andre
22. juli

Narsis­sistisk minnes­merke?

Publikum har stussa over meining og bodskap i Matias Faldbakkens torgskulptur «En opprettholdelse», jamfør Aftenposten 11. juli 2026. Bodskapen i tittelen er at det som var, held fram, og som ved stålriggen i dette tilfelle, blir halde oppe. Den overveldande riggen fortel at det som her held fram, er svakt og skjørt. Her trengst stålmarkering. Bodskapen om veikskap er totalt kringsett og innelukka i stålriggen. Mosaikk-teikninga av vadefuglar i front er sentralbodskapen. Folk som kjenner fuglelivet i Tyrifjorden, kan finna geografisk kontekst og kanskje historisk kontekst: Utøya 22.

Karin Moe
Litteratur

Takk for innven­dingen!

Takk, Merete Sandvig Hoel, for en viktig innvending. Jeg ser at jeg med fordel kunne ha skrevet «mange heterofile» i stedet for «de fleste heterofile». Poenget mitt var aldri at heterofile ikke kan oppleve skam, utenforskap eller identitetskamp. Slike erfaringer finnes på tvers av kjønn og seksuell orientering. Samtidig oppsummerer Bufdir forskningen slik i Helse og livskvalitet: «Psykiske plager er mer vanlig blant LHBT-personer. Lav tilfredshet med psykisk helse, depresjon og angst, selvmordstanker og selvmordsforsøk er betraktelig høyere blant LHBT-personer enn blant hetero- og cispersoner.» Jeg ønsket å peke på den særegne erfaringen av å vokse opp som homo med frykten for å bli avslørt og behovet for å skjule sin identitet, særlig i en tid da homoseksualitet var kriminalisert og sykeliggjort. Denne erfaringen, og det som i dag ofte beskrives som minoritetsstress, mener jeg kan gi en annen lesning av Gudmund Vindlands nye roman. Jeg ser også mye skadelig ufrihet i heteromiljøer, hos menn som aldri våger å vise sårbarhet, og hos kvinner og menn som lever mer etter andres forventninger enn sine egne. Jeg tror mange mennesker bruker store deler av livet på å tilpasse seg en forestilling om hva som er normalt. Først når vi våger å være oss selv, blir vi virkelig frie.

Jan Dalchow