Høsten 2025 så egentlig bra ut for den 31-årige afghaneren Mohammad Juma Rahimi. Etter å ha vært lærling i rørleggerfirmaet Assemblin i flere år, var tida endelig kommet for å ta fagprøven og bli rørlegger med fagbrev. Fagprøven gikk bra, og Rahimi var klar for å ta fatt på karrieren. Slik skulle det ikke gå.
– Samme dag som jeg skrev kontrakt som rørlegger, kom permitteringsvarselet, sier han.
Som andre store selskaper i byggebransjen har Assemblin merket nedgangen i bransjen. Etter å ha tapt kampen om store anbud i byggingen av sykehus i hovedstadsområdet, måtte de kutte. Rahimi ble en av dem som til slutt mistet jobben.
– Arbeidsplassen min er organisert, og jeg er medlem i fagforeningen. Da går alt ut fra ansiennitet, og jeg hadde ikke lang ansiennitet. Så det var kjipt, sier han.
Store kontrakter
Noen av de største byggeprosjektene i Norge er drevet av det offentlige. For tida foregår det utstrakt sykehusbygging i hovedstadsområdet, både på Nye Aker og på Rikshospitalet. Blant tillitsvalgte i byggebransjen har det bredt seg en uro for at de organiserte byggeselskapene med tariffavtale taper terreng for uorganiserte.
Klassekampen har gått gjennom de store anbudene tildelt i byggesektoren på de to prosjektene Nye Aker og Rikshospitalet, registrert i anbudsregisteret Doffin.
- Samlet er det tildelt bygg- og anleggskontrakter på hele 9,4 milliarder kroner på prosjektene de siste to årene. Kontraktene omfatter mange ulike fagfelt, som tømring, elektro og rør.
- Av disse har flertallet, 5,13 milliarder kroner, gått til bedrifter uten tariffavtale.
Organiserte bedrifter med tariffavtaler har vunnet kontrakter for 4,25 milliarder, men det har ikke hindret at flere har måttet nedbemanne. Hos Assemblin, der Rashimi jobbet, har rundt 60 måttet gå. Dag Mathisen, tillitsvalgt i Assemblin, synes ikke det er hyggelig.
– Markedet generelt er vanskelig, men det at vi tapte anbud, er en del av grunnen, sier han.
Han er ganske sikker på at det at de er en tariffbedrift, var viktig for anbudsprosessene de tapte.
– Det er jo ikke tvil om at vi har høyere kostnader. Vi har LO/NHO-ordningen med AFP, helligdagsgodtgjørelse og reisebetaling blant annet. Vi har også mange lærlinger i Assemblin.
Koster mer
Flere utarifferte firma som har vunnet store kontrakter, baserer seg i stor grad på tilreisende utenlandske arbeidere, særlig fra Polen og Baltikum. Tillitsvalgte i andre store rørfirma Klassekampen har vært i kontakt med, mener prisforskjellene, som gjør at tariffbedriftene taper anbud, henger sammen med vilkårene for arbeiderne.
– De som ikke har tariffavtale, sparer penger på reisetid, dietter, pensjon og lavere timelønn. De har nok heller ikke alle de godene vi har som fagorganiserte, sier Petter Bjørndal, som jobber i Bravida og sitter i styret til Bygningsarbeidernes fagforening.
Han er bekymret for de langsiktige følgene.
– De som nå oppfordres til å søke yrkesskolen, vil få trøbbel med å finne lærlingplasser. Om bedriftene ikke har oppdrag, får de heller ikke ansatt lærlinger. Faget blir vasket ut ettersom det blir færre, og det vil bli vanskeligere å få tilbake i framtida, sier han.
Roy Sagstad, rørlegger og tillitsvalgt i GK rør, er veteran i bransjen, med snart 50 års karriere. Han mener det er viktig å ta vare på det som er opparbeidet gjennom tariffavtalene.
– Det vi har forhandlet fram, og som er tariffavtalt, det er slik det bør være i arbeidslivet i Norge for at folk skal kunne leve av jobben sin. Ikke bli styrtrik, det blir man ikke. Men vi skal ha lærlinger, vi skal ha seriøse arbeidsforhold, med bo- og reiseutgifter og ferieopplegg tilpassa Norge, sier han.
Han er overrasket over at de tapte store prosjekter de konkurrerte om og synes det burde vært et vilkår i konkurransene at man har tariffavtale.
– Man må konkurrere på like vilkår, ikke bare på pris. Det har blitt sånn at pris teller over alt. Vi må jo prissette etter norsk modell.
Pris, pris, pris
Mohammad Rashimi hadde sett for seg at det skulle være en trygghet i å gjøre jobben med å bli faglært rørlegger. Nå går han på dagpenger fra Nav og søker jobber over hele landet, så langt uten napp.
– Det er litt urettferdig. Vi bruker mange år på å utdanne oss, og så kommer det andre og får jobbene. Jeg vil ikke dømme de som kommer og jobber, men det er urettferdig for oss som bor her i landet, sier han.
«Pris, pris pris. Det er et ensidig fokus på pris.»
— Marianne W. Røiseland, Rørentreprenørene Norge
– Man begynner jo å tvile – har jeg tatt feil utdanning? Jeg søker jobber, men det er ikke mange som lyses ut. Men drømmen er å komme tilbake i byggebransjen som rørlegger.
Også på arbeidsgiversida er det uro. Marianne Wætnes Røiseland er administrerende direktør i Rørentreprenørene Norge, som er en bransjeforening i NHO-familien. Hun frykter at Norge på sikt vil tape på utviklingen.
– Om målet med politikken er at du vil bidra til at de som tar en utdanning som rørlegger i Norge også kan jobbe som det, må du sørge for at de kommer i posisjon til å få disse jobbene. Om det ikke er så viktig at vi skal være selvforsynt med håndverkere, kan man fortsette med politikken vi har. Det er et tankekors at regjeringen bruker mye energi på å oppfordre bedrifter til å ta inn lærlinger fra norsk videregående skole. Politikere burde bruke minst like energi på å sikre at de samme lærlingene kan få jobber, sier hun.
– Hva mener du driver utviklingen?
– Pris, pris pris. Det er et ensidig fokus på pris. Når du bare har det fokuset, tar du det billigste. Og det kan for eksempel være noen som ikke har ekstra reisekostnader, eller en forretningsmodell der en stor del av arbeidsstokken er utenlandsk og jobber under betingelser enn de som lever livene sine i Norge. En rørlegger i Norge tjener godt og som regel bedre enn minstelønn. Det er nok ofte bedre enn i mange andre land. Vi mener at vi trenger kortreist kompetanse. Det har en annen verdi. Våre bedrifter opplever å konkurrere mot bedrifter uten tariffavtale. I den konkurransen vil det være vanskelig å nå opp når pris er så avgjørende.
Hun understreker at hun tror også de utarifferte bedriftene kan ha gode arbeidsforhold.
– Men det er klart at tariff har en kostnad. Trepartssamarbeidet har en kjempeverdi for samfunnet, men selvsagt er det også en kostnad.
Andre forhold
Dag Bøhler er direktør i Sykehusbygg og har ansvar for store prosjekter med anbud på Nye Aker og Rikshospitalet. Han avviser at det er tariffkostnadene som har gjort at de organiserte bedriftene har tapt anbud.
– I de aktuelle konkurransene har ikke timeprisen til produksjonsarbeiderne telt inn i evalueringen. Det er andre forhold de aktuelle firmaene har tapt på: Pris på rigg og drift, egen fortjeneste og materiell, sier han.
Heller ikke bruken av lærlinger har spilt inn, sier Bøhler. Han viser til at det er registrert 59 lærlinger på Nye Aker og Rikshospitalet i juni. 36 av disse var norske, 23 utenlandske.
– Tillitsvalgte vi har vært i kontakt med, sier de mener det burde vært krav om at selskapene har tariffavtale i anbudsprosessene. Er det aktuelt for dere?
– Det som gjelder for store offentlige aktører, er at det skal ut på anbud i EØS-området. Vi har plikt til å følge lov om offentlige anskaffelser. Der er det krav om likebehandling og forutberegnelighet. Vi stiller krav om at gjeldende forskrift om allmenngjorte tariffavtaler følges. Vi stiller krav om fagarbeidere. Men vi kan ikke stille eksplisitte krav om at man er fagorganisert.
Bøhler sier de bruker mye ressurser på å følge opp arbeidsforholdene og at arbeidsmiljøloven følges.
– Vi har en plikt til å bruke det offentliges penger fornuftig, men vi er også opptatt av å støtte en seriøs byggebransje.
