DebattKlima

Når fremtiden blir et forhand­lingspunkt

Anna Halten Horn (Leder av barnas klimapanel)

Allerede i 1896 advarte en svensk professor mot menneskeskapte CO₂ utslipp, på 60-tallet lagde forskere de første modellene som viste at doblingen av utslipp ville øke den globale temperaturen og på 80-tallet advarte forskere mot at klimaendringer ville bli en reell trussel. Det faktum at vi har hatt advarsler og data om dette i over så lang tid, men likevel ikke har tatt et reelt initiativ for å endre kurs, er skremmende.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Eu

Alle fortjener en EU-debatt

Takk til Tore Flo for et saklig og interessant svar på innlegget jeg skrev den 8. juli, der jeg etterlyste en ny EU-debatt. Ja, jeg mener at vi bør ha en ny debatt om 30 år, fordi verden da vil være annerledes enn i dag. Vi vet ikke hvordan den geopolitiske situasjonen vil se ut, hvordan EUs demokratiske institusjoner vil ha utviklet seg, eller hvilken rolle EU vil spille innen områder som teknologi, sikkerhet og beredskap. Derfor mener jeg det er naturlig at hver generasjon får muligheten til å vurdere Norges forhold til Europa på nytt. Jeg er også enig i at EØS-avtalen bør diskuteres. Eldring-utvalgets evaluering av EØS etter 30 år gjorde en grundig gjennomgang av hvordan avtalen har fungert, som konkluderer med at Norge taper mye på å stå på utsiden av unionen. Du viser til Sentio-målinger fra 2022 og 2024 og skriver at EØS har liten oppslutning i folket. Nyere målinger viser det motsatte.

Ragnhild Thielemann
Georgia

På egne premisser

I Klassekampen bruker Ragnar Skre mitt innlegg i Nordnorsk debatt som utgangspunkt for en kritikk av EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk. Han argumenterer for at EU har beveget seg bort fra rollen som fredsprosjekt og i stedet bidrar til økt blokkdannelse og internasjonal spenning. Skre mener at jeg hevder «EU-medlemskap vil bringe Norge nærmere beslutningene, kontraktene og produksjonslinjene». Det er ikke det jeg skriver. Tvert imot understreker jeg at samarbeidet mellom Norge og EU på forsvarsområdet «ikke først og fremst handler om medlemskap eller utenforskap, men om nasjonale interesser og praktisk sikkerhetspolitikk». Poenget var ganske enkelt å beskrive en utvikling, nemlig den at EU får en stadig viktigere rolle i europeisk sikkerhet og forsvar, og at Norge allerede trekkes tettere inn i dette samarbeidet. Skre gjør denne beskrivelsen om til et argument for EU-medlemskap.

Christian Bugge Hjorth
Jordbruksoppgjøret

Er Håvard Teigen ein småbrukar?

Håvard Teigen er mellom dei som har blanda seg inn i den viktige debatten om botnfrådraget i jordbruksoverføringane (Klassekampen 3. juli), som i årets avtale vart heva frå 6000 til 11.000 kroner. Grunngjevinga er at overføringane til jordbruket skal gå til dei som lever av å produsere mat og ikkje gå til «hobbybøndene», kven no det skulle vera. Her bør vi kunne stille oss spørsmålet om kven som bidrar til å oppfylle måla om auka sjølvforsyning, opent kulturlandskap, biologisk mangfald, jordbruk over heile landet og ikkje minst sikre beredskap i krise og krig. Ettersom Håvard Teigen er ein godt kjent professor emeritus, deltids produsent av mandelpotet og robust debattant, tillet eg meg å bruke han som eksempel. For det første er Håvard Teigen ein småbrukar? Svaret må bli ja, han produserer mat på eit mindre areal og kvar han hentar det meste av inntekta, om det er frå snøbrøyting, anleggsarbeid, kommunal eller privat tenesteyting er uvesentleg. Neste spørsmål: bidrar hans potetproduksjon til auka sjølvforsyning? Svaret må bli ja, vi treng meir norskprodusert potet. Bidrar småbruksdrifta hans til å halde landskapet opent og til biologisk mangfald.

Reidar Almås