OSLO: Europe’s undisputed coolest capital. Literally. While the rest of Europe melts, take a dip anywhere in the city!». Dette skrev Nicolai Tangen på Linkedin.
Absurd. En mer hjerterå reaksjon på den dødelige hetebølgen som nylig herjet Europa, er det vanskelig å forestille seg. I Spania, Tyskland, Polen, Slovakia og Tsjekkia ble det over 40 grader, mens temperaturen i Frankrike lokalt steg til glohete 44,7 grader. Franske myndigheter anslår at rundt 1000 mennesker døde på grunn av hetebølgen i løpet av en ukes tid. Og nei, det er ikke alltid en god idé å ta seg et friskt bad: I Frankrike druknet minst 74 mennesker mens de forsøkte å kjøle seg ned. Ja, Europa smelter. Og dør.
Jeg hadde derfor forventet mer medfølelse fra Tangen. Ikke minst fordi han forvalter profitten fra de fossile drivstoffene som bidrar til å gjøre denne hetebølgen mulig. Forskere ved forskningsgruppa World Weather Attribution har beregnet at femti år med klimaendringer har gjort siste ukas hete 3,5 grader verre. De slo fast at hetebølgen ikke kunne ha vært så varm og så dødelig uten økningen av drivhusgasser i atmosfæren.
Temperaturer over 40 grader kjenner vi heldigvis ikke til i Norge. Ikke ennå. Nei, vi befinner oss fortsatt i en mer uskyldig fase, der varmerekorder feires. Den høyeste temperaturen målt noensinne var 35,6 grader i Nesbyen, den 20. juni 1970. Fortsatt er dette en kilde til lokal stolthet. I flere år sto det et informasjonssenter i bygda for å minne om det historiske øyeblikket, helt til stormen Hans oversvømte alt, som førte til at bygningen måtte rives. At det var en type ekstremvær som forsøkte å rive bort minnene om en annen ekstremværhendelse, er hinsides ironien.
Den var for øvrig ikke spesielt behagelig, denne heterekorden: Folk i Nesbyen gjemte seg i kjellerne sine for å søke ly. Da temperaturrekorden så ut til å stå for fall i fjor, overrasket det meg derfor at flere ordførere uttrykte et håp om å overta rekorden og ærestittelen «Norges varmeste kommune». Jeg kan tenke meg noen steder lenger sør som gladelig ville gitt fra seg varmerekordene sine, om de kunne.
«Spørsmålet er hvor alt dette fører hen»
Hetebølger krever flere ofre i Europa enn alle andre typer naturkatastrofer til sammen, men alvoret ser ikke ut til å ha sunket inn hos de fleste her til lands. Mange artikler om ekstrem hete blir illustrert med bilder av nydelige strender, kvinner i bikini og barn som spiser is. Forskning fra USA har vist at slike bilder gjør at folk oppfatter hetebølger som mindre alvorlige. Det som gir et riktig inntrykk av situasjonen, er bilder av uttørkede åkre, skogbranner og mennesker som blir overopphetet og bukker under for varmen. I Paris ble folk nødt til å sove i parkene fordi leilighetene deres hadde blitt så varme at de var ulevelige.
Det som kanskje skremmer mest, er hvor raskt disse hetebølgene har blitt så ekstreme. På sosiale medier sirkulerer nå et bilde fra en tolv år gammel dokumentarfilm, der den franske meteorologen Evelyne Dheliat advarte mot følgene av klimaendringer ved å vise en fiktiv værmelding for 2050. Hun sto foran et kart med temperaturer på mellom 35 og 42 grader i hele Frankrike. For to uker siden var Dheliat på TV igjen, og kunne slå fast at denne fiktive spådommen allerede hadde blitt overgått av den faktiske værmeldingen for neste dag.
Ellers er det ikke bare ekstremt varmt i Europa. Det samme gjelder i Stillehavet, der en ny El Niño er i ferd med å bygge seg opp. Dette er en naturlig variasjon i klimaet, der havvannet rundt ekvator er varmere enn vanlig, som påvirker jordas værmønster. Problemet er bare at vannet i havet for tida er så varmt, at man forventer den sterkeste El Niño på flere tiår. Derfor frykter mange klimaforskere at neste år kommer til å bli det varmeste året noensinne, og at det vil føre til enda mer ekstremvær enn vi allerede opplever.
Spørsmålet er hvor alt dette fører hen. Er kampen mot klimaendringer tapt? Nei, så langt vil jeg ikke gå – men nå er det virkelig alle mann til pumpene. I lys av dette er det utilgivelig at Jonas Gahr Støre nylig reiste til Brussel for å overbevise EU om å oppheve forbudet mot oljeleting i Arktis. Helt uventa er det kanskje ikke, med tanke på regjeringens linje. Som Klassekampen slo fast forrige onsdag, står klimaminister Andreas Bjelland Eriksen mer eller mindre maktesløs i kampen mot klimaendring.
Konklusjonen er like enkel som den er skremmende. Om vi ikke får ned utslippene fra fossile drivstoffer, er denne typen ekstreme hetebølgen den nye normalen, heller enn unntak. Og da vil det komme en dag der varmen heller ikke i Norge er en grunn til å juble.
