Mens hetebølgen herjer i Europa med nye varmerekorder i flere land, registreres også den varmeste juni-måneden på Svalbard noensinne.
– Det er overraskende å se at juni har vært såpass varm, sier Ketil Isaksen, seniorforsker ved Meteorologisk institutt.
Siden de første målingene ble gjort på Svalbard i 1899, har det aldri blitt målt en like høy gjennomsnittstemperatur i en juni-måned som årets.
Det er stor variasjon mellom de ulike værstasjonene på Svalbard. På Svalbard Lufthavn, som ligger i Longyearbyen, var middelverdien i juni 2026 6,3 grader. Det er 0,2 grader varmere enn den tidligere varmerekorden fra 2024.
Isaksen forteller at tidlig smelting av sjøis og snø og oppvarming i bakken gjør at sola raskt får tak og varmer opp hav og land. Det fører til at temperaturene skyter i været.
Ny normal
I tillegg til en rekordvarm juni tror Isaksen at juli og august også kommer til å bli varme.
Fire somre på rad har Meteorologisk institutt meldt om rekordvarme på Svalbard som en konsekvens av klimaendringene. Ifølge målinger har 86,7 prosent av sommerdagene de siste fire årene ligget over den nåværende klimanormalen. Klimanormalen er gjennomsnittstemperaturen for perioden 1991 til 2020.
– Det er et varsko om at ting endrer seg raskt. At vi får, sannsynligvis, fem rekordvarme somre på rad, er veldig spesielt og viser at hele systemet er i endring. Det har skjedd et markant skifte som er veldig urovekkende.
Da Isaksen hadde sine første sommerturer til Svalbard på 1990-tallet, pleide temperaturen å ligge på tre til fem grader. Nå virker den nye normalen å være rundt seks til åtte grader. Det som tidligere har blitt ansett som «ekstreme» somre, er i ferd med å bli normalen.
Rekker ikke å tilpasse seg
Isaksen forteller at naturen ikke klarer å tilpasse seg de raske endringene.
– Oppvarmingen på Svalbard kommer til å ha stor innvirkning på vegetasjon, natur- og dyreliv. Mange av artene på Svalbard er tilpasset et kjøligere klima og opplever raske endringer på få tiår, sier han.
Lokalbefolkningen på Svalbard kan også komme til å merke endringene. Isaksen forteller at Longyearbyen den siste tida har slitt med at drikkevannet har hatt høye konsentrasjoner av metaller. Uten å være helt sikre på hva som er årsaken, ser det ut til at det sannsynligvis skyldes tining av permafrosten som blottlegger mineralforekomster i bakken som tidligere var utilgjengelige. Når disse mineralene utsettes for vann og kjemisk forvitring i grunnen, går dette ut i vassdragene, noe som fører til økte konsentrasjoner av metaller i drikkevannskilden.
«Det er et varsko om at ting endrer seg raskt.»
— Ketil Isaksen, seniorforsker ved Meteorologisk institutt
Opptining av permafrosten gjør også at faren for jord- og flomskred øker i fjellsider som tidligere har vært stabile. Isaksen frykter at kraftig nedbør på Svalbard kan utløse skred og få store konsekvenser.
Ikke overrasket
Sysselmester Lars Fause er ikke overrasket over den rekordvarme starten på sommeren.
– Dette er noe som har vedvart en stund, og vi merker klimaendringene i økende grad her i Longyearbyen, sier han.
Konsekvensene av klimaendringene har de jobbet med nærmest daglig siden Fause begynte som sysselmester for fem år siden.
– Det som er det store prosjektet nå, som både er viktig og kostnadsdrivende, er behov for nytt dekke på rullebanen på flyplassen og også for en god del av boligmassen i Longyearbyen. Behovet er en konsekvens av at permafrosten tiner og at bakken rører på seg, sier Fause.
Selv om de ikke har opplevd noen store jordskred den siste tida, er faren for skred grundig omtalt i risikovurderinger de har gjort. I skredutsatte områder er det ikke lov å bygge nye bygg. I tillegg har de en beredskapsplan om det skulle skje akutte hendelser.
Kan øke enda mer
Både Isaksen og Fause forteller at de selv har vært vitne til store endringer på Svalbard på kort tid.
– Man ser med det blotte øye at det er mye mindre sjøis, og at isbreene har blitt mindre på få år, sier Fause.
Isaksen er klar på at det som skal til for å bremse oppvarmingen, er å kutte i klimagassutslipp. Hvis de globale utslippene fortsetter som nå, kan det ende med at den årlige gjennomsnittstemperaturen i Longyearbyen økes med ytterligere fem til sju grader i løpet av århundret.
