I duskregnet i det vestlige Harlem gir New Yorks sosialistiske borgermester Zohran Mamdani sin politiske allierte Darializa Avila Chevalier en god klem. Det er tirsdag kveld denne uka og bare timer igjen av primærvalget. Det står om hvilke Demokrater fra New York som skal representere partiet i høstens avgjørende mellomvalg til Kongressen.

Sosialisten Chevalier utfordrer en av de sittende kongressmedlemmene. Hun er en 32-år gammel ­latinamerikansk kvinne fra arbeiderklassen. Hun vokste opp med en enslig mamma, er medlem av organisasjonen Democratic Socialists of America (DSA) og er én av åtte kandidater som med støtte fra Mamdani, utfordrer mer etablerte politikere fra Det demokratiske partiets elite.

Mamdani er kledd i en T-skjorte der det står «Dette er vårt lag», med bilder av de åtte kandidatene. T-skjorten ser ut som en basketballtrøye med fargene til New York Knicks, byens stolthet, som forrige uke vant NBA-tittelen for første gang på over 70 år.

Når valgresultatet publiseres noen timer seinere, har også Zohrans lag tatt en historisk seier. Alle de åtte kandidatene har vunnet. Tre av dem skal til høsten konkurrere om plasser i Kongressen, som de alle ligger an til å vinne.

Det blir omtalt som et politisk jordskjelv, et sosialistisk valgskred, et Tea Party-opprør i Demokratene og et av de største gjennombruddene for den amerikanske venstresida noensinne. Velkommen til sommer i «Mamdanistan» og det nå røde, store eplet, der Knicks-seiere og VM-feber nå toppes av Zohrans sosialistiske sensasjon.

Sosialismens tiår?

Valgets aller største sjokk er det Chevalier som står for. Hennes motstander, Adriano Espaillat, har i årevis vært en av Demokratenes mektigste politikere i Kongressen.

Han hadde hele partieliten i ryggen og har brukt millioner av dollar på mobilisere eldre og mer konservative velgere ved å angripe Chevalier for alt fra Israel-kritikk til at hun en gang sa «Fuck Kamala Harris». Bare noen timer før valglokalene stengte mente veddemålsbørsen Polymarket at Espaillat hadde 80 prosent sjanse til å vinne.

Men når resultatene tikker inn, har Chevalier klart det umulige: Hun har vunnet med litt over 2000 stemmer og kan feire sammen med borgermesteren på en valgvake i sitt valgdistrikt, som er et av de fattigste i hele USA.

Feire kan også Claire Valdez, en annen utfordrer som også er medlem av Democratic Socialists of America, og Brad Lander, som vil avslutte USAs militære støtte til Israel.

Både Chevalier, Valdez og Lander stiller til valg i områder dominert av Demokratene. De ligger derfor an til å få plass i Representantenes hus etter mellomvalget i november.

På valgvaken til Valdez taler den amerikanske venstresidas mest kjente politiske influenser, Hasan Piker, som også har engasjert seg i valgkampen.

– Dette er sosialismens tiår. Den er på vei til et nabolag nær deg. Når jeg sa at vi skal la 100 Zohraner blomstre, så var det dette jeg mente, sier han der.

– Vi har løsningene

Selv befinner jeg meg på det tidspunktet på en sosialistisk gatefest i Bed Stuy, et svart arbeiderklasseområde ute i Brooklyn, øst i New York. Her klemmer folk hverandre og tar seiersbilder i gatene. Biler som kjører forbi de fullstappede fortauene, tuter, mens folk jubler ut av vinduene.

– Dette er vår største seier noensinne, sier Jabari Brisport, en tidligere romkamerat av Mamdani og et DSA-medlem som i 2020 ble valgt som delstatssenator i New York.

Det som gjør kvelden ekstra spesiell for DSA-folket, er at valgkampen til Chevalier og Valdez har blitt drevet helt og holdent av Democratic Socialist of America og deres grasrotaktivister. Det er dette apparatet som nå ligger an til å få tilgang til kontorer i Kongressen – og en makt og en innflytelse organisasjonen aldri før har hatt.

De andre kandidatene Mamdani støttet, stiller til valg om lokale verv her i byen. Brisport feirer at alle DSAs ti kandidater i New York, bortsett fra én, vant sine primærvalg denne kvelden. Og på samme måte som Chevalier og Valdez, stiller alle til valg i demokrat-tunge valgdistrikt. De er dermed nærmest garantert seiere i november.

Festens midtpunkt er Eon Huntley, en svart, 32-år ­gammel tobarnsfar, som nettopp har fått vite at han er valgt inn i delstatsforsamlingen i New York, en tilsvarende posisjon som Mamdani hadde da han ble valgt til borgermester.

– Folk her tror på det å kjempe for en forent arbeiderklasse som ikke lar seg splitte slik partieliten har forsøkt å gjøre, sier Huntley.

Han mener velgerne har begynt å forstå at «den radikale økonomiske ulikheten vi ser rundt oss krever radikale løsninger».

– Og den viktigste grunnen til at så mange DSA-medlemmer vinner valg er at vår sosialistiske bevegelse, i motsetning til Demokratene, faktisk har løsninger på problemene folk står overfor i livene sine, sier han.

Mamdani-effekten

Chevaliers seier i Harlem er ekstra viktig fordi den finner sted i et nabolag som i hovedsak består av arbeiderklassevelgere som ofte ikke stemmer ved valg.

Men denne gang har sosialistene, som ofte blir beskyldt for å bare tiltrekke seg høyt utdanna og velbemidla hvite velgere, klart å mobilisere mange nok av dem.

Noen titalls frivillige fra sosialistforeningen DSA har de siste månedene banket på dørene til over 150.000 velgere. Og alle vi snakker med denne kvelden håper og tror at ­suksessen kan gjentas også utover liberale boler som New York.

– Vi viser at sosialisme kan vinne og at folk er sultne på forandring, sier Brisport.

Det er heller ingen tvil om at DSAs kandidater har dratt en enorm fordel av Mamdanis usedvanlige karisma, veltalenhet og foreløpig ganske enestående popularitet i New York.

Mamdani vant valget i fjor med løfter om et oppgjør med veike demokrater og grådige milliardærer, samt med mål om å gjøre New York billigere. Han har allerede rukket å innføre gratis barnehage, innledet en regulering av skyhøye utleiepriser og lasert en ny eiendomsskatt for rike boligspekulanter.

Jeg spør Brisport hvor viktig det har vært.

– Veldig viktig. Mange velgere sier: «A, er dere med Mamdani, ja, da støtter vi dere selvfølgelig.» Den siste tida har han jobbet aktivt for å få unge til å stemme, og det har drevet opp valgdeltakelsen, svarer Brisport.

Sosialistboom

Sekretæren for DSA i New York, Julie Swoope, mener likevel at det er viktig å forstå at kveldens suksess er mye større enn en person – det er et resultat av langvarig organisering av en breiere bevegelse og et politisk stemningsskifte i favør sosialisme i USA.

«Dette er sosialismens tiår. Den er på vei til et nabolag nær deg.»

— Hasan Piker

Swoope får støtte av CNNs meningsmålingsguru Harry Enten. På X skriver han at resultatene i New York «representerer en større trend blant demokrater».

Han peker på målinger som viser at merkelappen «demokratisk sosialist» er langt mer populær enn «Demokratene». I tillegg hevder han at «sosialismens ­popularitet har vokst kraftig de siste femten årene og er langt mer populær enn kapitalisme».

Folk under 45 år forbinder, ifølge en DSA-leder, ikke lenger sosialisme med Sovjetunionen, men med Skandinavia. DSAs medlemstall har de siste ti årene vokst fra rundt 6000 til over 80.000. Organisasjonen er nå en politisk kraft å regne med.

Veldig mange av DSA-medlemmene ble aktive som følge av valgkampene til Bernie Sanders i 2016 og 2020, ofte omtalt som «The Bernie Bump». Flere ble trukket med av Zohran Mamdanis suksess.

Swoope mener kveldens seiere er enda større og viktigere enn da DSA-medlem Alexandria Ocasio-Cortez ble valgt til Kongressen i 2018. Men AOC, som hun kalles, kan likevel bli en avgjørende figur når New York-suksessen skal forsøkes gjenskapes på nasjonalt nivå.

– Kan AOC vinne et presidentvalg i USA?

– Ja, helt klart. Og spesielt etter i kveld, sier Swoope mens gatefesten fortsetter rundt henne.