At Norge produserer skatteflyktninger er ikke ukjent. Da Harald Hårfagre, også kalt Harald Luva fordi han måtte ha ei diger lue for å samle det lange håret såpass at han kunne se; altså da denne Harald krevde av de vestlandske småkongene og høvdingene at de skulle anerkjenne ham som overkonge og betale skatt, reagerte de jo som ekte kranglevorne vestlendinger. «Ikke i heite Nivlheim betaler vi skatt til denne langhåra jyplingen. Loke ta han!» De var jo ikke blitt kristna ennå, og hadde derfor ikke lært å banne skikkelig. I tillegg til å utpine leilendinger, var de vikinger og hadde kost seg med å plyndre forsvarsløse klostre i England, drepe munker, voldta nonner og rane med seg gull og sølv. Et herlig rovgriskt vestlandsk liv! Så blei det slag i Hafrsfjord, der jyplingen vant og endelig fikk klipt håret. Av de høvdingene som ikke blei drept, ga noen seg knurrende mens andre sa noen ukvemsord på gammalnorsk, og blei skatteflyktninger, de fleste til Island.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
