Da jeg vokste opp i Norge på nittitallet, lærte jeg nesten ingenting om mensen og hva som skjer med kroppen min dagene før, under og etter mensen. Ikke på skolen, ikke hjemme, og heller ikke i de religiøse miljøene jeg var en del av. Hver gang jeg fikk mensen, følte jeg meg litt utenfor, litt feil, litt løsrevet fra kroppen min. Jeg visste ikke hva som var normalt, hva som var religiøst, eller hva som bare var skam. Jeg vet at mange jenter fortsatt har det sånn. Og hvis vi virkelig skal gjøre noe med skammen rundt mensen, må vi våge å snakke om hvordan religion og kultur har formet synet på kvinnekroppen og mensen.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn



