Lo I Oslo har delt denne artikkelen med deg.

Lo I Oslo har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattNorgesdemokratene

Fascismen kommer ikke tilbake slik vi husker den

Den siste helgen viste både det beste og det verste i samfunnet vårt. I Oslo samlet et ytterliggående mikroparti internasjonale gjester til det de kaller en «remigrasjonskonferanse». I forkant hadde de meldt en gåtur på Grønland med en gjest fra AfD på slep, som i fjor. Grønland responderte med en kjempestor antirasistisk demonstrasjon som samlet mennesker på tvers av politiske skillelinjer. Beskjeden var klar: vår bydel skal ikke brukes som kulisse for rasistisk propaganda. Det ble også demonstrert utenfor Håndverkeren der konferansen ble avholdt. Samtidig ble det amerikanske MAGA-skipet som besøkte Trondheim møtt av demonstrasjoner i regi av fagbevegelsen. Og i Belfast fylte tusenvis av mennesker gatene i protest mot rasisme etter flere dager med angrep på innvandrere og minoriteter.

Det ene bildet viser en ytre høyreside som blir stadig mer selvsikker. Det andre viser et sivilsamfunn som nekter å gi opp.

Mange forbinder fortsatt fascisme med uniformer og marsjer. Men dagens ytre høyre kommer sjelden i den formen. I stedet presenteres gamle ideer i ny innpakning. Ord som «remigrasjon», «befolkningsutskiftning», «identitet» og «kultur» brukes for å gjøre ekstreme politiske prosjekter mer spiselige.

Bak ordene ligger tanken om at noen mennesker hører til, mens andre ikke gjør det. Når slike ideer først får fotfeste, stopper de sjelden ved innvandringspolitikken. De kobles raskt til angrep på andre minoriteter, skeive, kvinner, fagbevegelsen og etter hvert demokratiske institusjoner.

«Målet er å flytte grensene»

Det som kjennetegner ytre høyre i dag, er en bevisst strategi for normalisering. Målet er ikke lenger bare å mobilisere de allerede overbeviste. Målet er å flytte grensene for hva som oppfattes som legitimt og akseptabelt i offentligheten. Derfor søker disse miljøene seg til etablerte arenaer. De ønsker konferanselokaler, festivaler, og samarbeidspartnere som kan gi dem troverdighet.

Når et tradisjonsrikt sted som Håndverkeren åpner dørene for dette, bidrar det til en normalisering. Ikke fordi alle som leier ut lokaler deler ideologien. Men fordi normalisering alltid krever mennesker og institusjoner som sier at de «ikke tar stilling».

Historien viser at fascismen sjelden vinner fordi fascister er mange. Den vinner når resten av samfunnet trekker seg tilbake. Når noen tenker at dette ikke angår dem, eller at kampen mot rasisme er noen andres ansvar. Nettopp derfor er motstanden denne helgen viktig.

En av de viktigste lærdommene fra arbeiderbevegelsens og den antirasistiske bevegelsens historie er nettopp at høyreekstremisme bekjempes gjennom organisering. Fagbevegelsen har en særlig rolle å spille. Historisk har den vært blant de viktigste motkreftene mot fascisme og autoritære strømninger. Når ytre høyre forsøker å splitte mennesker etter etnisitet, religion og opprinnelse, er svaret fellesskap og organisering på tvers av forskjeller. Og vi må jobbe for et samfunn der ytterliggående krefter ikke kan fange opp folks misnøye.

Det er grunn til uro når ytre høyre blir mer selvsikre, men det er også håp, når mennesker svarer ved å fylle gatene, og når folk nekter å tro på fortellingen om at naboen, kollegaen eller klassekameraten er problemet.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Elsparkesykler

Risikoen har gått ned

Skadestatistikken knyttet til elsparkesykler har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Men de absolutte tallene som deles i mediene forteller ikke hele historien. Antall registrerte skader på elsparkesykkel i Oslo har økt – fra rundt 555 i 2023 til over 1.300 i 2025. Det høres dramatisk ut. Men Oslo kommune har også doblet tillatt flåtestørrelse fra 8000 til 16.000 utleiesparkesykler våren 2025. Dobbelt så mange sparkesykler, dobbelt så mange turer. Samtidig kjører langt flere rundt på private elsparkesykler. Spørsmålet er ikke om det totale antallet hendelser har økt, men om risikoen per tur har endret seg.

Forsvar

Byrjinga

Med henvisning til Christian Tybring-Gjeddes artikkel (15. juni) gjentar Arild Rønsen spørsmålet: Hvordan stiller vi oss til å sende våre ungdommer i krigen? Et av de bedre svarene på det spørsmålet står å lese i Solveigs salt i Klassekampen 19. mars 2022). I beste Bertolt Brecht-stil skriver hun: «… alle krigar er best i byrjinga, mens uniformene er reine og kroppane heile. Det bruker dabba av etter kvart, når armar og bein er skotne av og sigeren er like fjern.» Så hvorfor må verden gjennom dette gang på gang? Her kunne man tenkt økonomi, men det har nødvendigvis også en psykologisk forutsetning, og den kommer i neste setning. Der skriver hun: «Men det kjem seg igjen etterpå, når historiene blir fortalde.

Kristendom

En Bibel for klima­krisen?

Jeg ble berørt og beriket av «Sosialistenes guide til Bibelen» av Rødt-politikerne Mímir Kristjánsson og Sofie Marhaug. Boka åpner opp for Jesus som de fattiges frigjører og frelser på en ny og frisk måte. Men jeg finner lite om Jesus som skaper, forsoner og frigjører av hele sitt skaperverk, den Jesus som gråter over oss og med oss fordi vi «koker kloden», og dermed øker lidelsene for fattig og rik, og for naturen. Sammenhengen mellom rikdom, fattigdom og klimaendringer er omtrent slik: De én prosent rikeste i verden slipper ut 75 ganger mer karbon enn de fattigste 50 prosent. Paulus skriver at «de som vil bli rike, faller i fristelser og snarer og gripes av mange slags tåpelige og skadelige begjær som styrter mennesker ned i undergang og ødeleggelse. For kjærligheten til penger er roten til alt ondt.» (1 Tim 6:8-10). Fossilindustriens ledere har kjent til sammenhengen mellom CO₂ og global oppvarming i mer enn 30 år. Likevel bruker Equinor mer enn 90 prosent av sin kapital til svart energi i stedet for grønn energi. Fossilindustrien har gjort oss avhengige av en energiform som ødelegger Guds skaperverk, forsterker ulikhet og nød.