Lo I Oslo har delt denne artikkelen med deg.

Lo I Oslo har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattNorgesdemokratene

Fascismen kommer ikke tilbake slik vi husker den

Den siste helgen viste både det beste og det verste i samfunnet vårt. I Oslo samlet et ytterliggående mikroparti internasjonale gjester til det de kaller en «remigrasjonskonferanse». I forkant hadde de meldt en gåtur på Grønland med en gjest fra AfD på slep, som i fjor. Grønland responderte med en kjempestor antirasistisk demonstrasjon som samlet mennesker på tvers av politiske skillelinjer. Beskjeden var klar: vår bydel skal ikke brukes som kulisse for rasistisk propaganda. Det ble også demonstrert utenfor Håndverkeren der konferansen ble avholdt. Samtidig ble det amerikanske MAGA-skipet som besøkte Trondheim møtt av demonstrasjoner i regi av fagbevegelsen. Og i Belfast fylte tusenvis av mennesker gatene i protest mot rasisme etter flere dager med angrep på innvandrere og minoriteter.

Det ene bildet viser en ytre høyreside som blir stadig mer selvsikker. Det andre viser et sivilsamfunn som nekter å gi opp.

Mange forbinder fortsatt fascisme med uniformer og marsjer. Men dagens ytre høyre kommer sjelden i den formen. I stedet presenteres gamle ideer i ny innpakning. Ord som «remigrasjon», «befolkningsutskiftning», «identitet» og «kultur» brukes for å gjøre ekstreme politiske prosjekter mer spiselige.

Bak ordene ligger tanken om at noen mennesker hører til, mens andre ikke gjør det. Når slike ideer først får fotfeste, stopper de sjelden ved innvandringspolitikken. De kobles raskt til angrep på andre minoriteter, skeive, kvinner, fagbevegelsen og etter hvert demokratiske institusjoner.

«Målet er å flytte grensene»

Det som kjennetegner ytre høyre i dag, er en bevisst strategi for normalisering. Målet er ikke lenger bare å mobilisere de allerede overbeviste. Målet er å flytte grensene for hva som oppfattes som legitimt og akseptabelt i offentligheten. Derfor søker disse miljøene seg til etablerte arenaer. De ønsker konferanselokaler, festivaler, og samarbeidspartnere som kan gi dem troverdighet.

Når et tradisjonsrikt sted som Håndverkeren åpner dørene for dette, bidrar det til en normalisering. Ikke fordi alle som leier ut lokaler deler ideologien. Men fordi normalisering alltid krever mennesker og institusjoner som sier at de «ikke tar stilling».

Historien viser at fascismen sjelden vinner fordi fascister er mange. Den vinner når resten av samfunnet trekker seg tilbake. Når noen tenker at dette ikke angår dem, eller at kampen mot rasisme er noen andres ansvar. Nettopp derfor er motstanden denne helgen viktig.

En av de viktigste lærdommene fra arbeiderbevegelsens og den antirasistiske bevegelsens historie er nettopp at høyreekstremisme bekjempes gjennom organisering. Fagbevegelsen har en særlig rolle å spille. Historisk har den vært blant de viktigste motkreftene mot fascisme og autoritære strømninger. Når ytre høyre forsøker å splitte mennesker etter etnisitet, religion og opprinnelse, er svaret fellesskap og organisering på tvers av forskjeller. Og vi må jobbe for et samfunn der ytterliggående krefter ikke kan fange opp folks misnøye.

Det er grunn til uro når ytre høyre blir mer selvsikre, men det er også håp, når mennesker svarer ved å fylle gatene, og når folk nekter å tro på fortellingen om at naboen, kollegaen eller klassekameraten er problemet.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Datasentre

Å roman­ti­sere et datasenter

Telemark har en variert natur som strekker seg fra kysten og helt opp til fjellet. Øverst i fylket ligger snøen på Gaustatoppen til langt ut på sommeren. Nedenfor står industribyggene i Rjukandalen fra starten av 1900-tallet, som gotiske middelalderkatedraler eller egyptiske templer. På vei gjennom dette vakre landskapet vokser et spørsmål: Vil fremtidas generasjoner romantisere datasentrene som nå bygges i Telemark på samme måte som de gamle fabrikkene beundres i dag? Datasentre omtales ofte abstrakt, for eksempel som skyteknologi. I virkeligheten er det tung fysisk infrastruktur. Maskinenes energibehov og plassbruk nedtones, samtidig som vårt eget overforbruk av lagringsplass og regnekraft underkommuniseres. Som et markedsføringsgrep er denne vagheten effektiv. Science fiction-sjargong og beundringen for ny teknologi dekker paradoksalt nok over hvor altomfattende digitaliseringen har blitt.

Ministerenes mester

Hvem ga Stenseng ter­ning­kast 5?

Jeg ble ganske forskrekket da jeg så at Kjersti Stenseng fikk terningkast 5 i Klassekampens ministerkåring 4. juli. En ting er at selve terningkast-konseptet er fordummende og uttrykk for et altfor stort fokus på politisk spill og stil istedenfor selve de politiske sakene. Målestokken blir om de «lykkes» og hvordan de framstår, heller enn om det de ønsker å få til er bra eller dårlig. En annen ting er selve karaktersettingen. Som ufør og samtidig trofast abonnent og støttespiller for Klassekampen i 30 år, føles karakteren til Stenseng som et slag i trynet. Hvordan kan hun få en femmer når noe av det første hun gjør som fersk minister er å nekte å øke fribeløpet for uføre sjøl om Arbeiderpartiet få måneder før hadde vært med på å vedta at det skulle økes? At statsbudsjettforhandlingene endte med at fribeløpet ble økt til 1G, skal Rødt ha mye av æren for og Arbeiderpartiet absolutt null. Stenseng og AP fortsetter å legge seg kloss inntil Høyre, Frp og Venstre med å forsvare et hovedprinsipp for velferdspolitikken om at det er viktig at sjuke folk på AAP og uføretrygd også skal være fattige for å «motivere» dem til å utnytte en eventuell restarbeidsevne.

Nato

Effektiv tåke­leg­ging

Regjeringssjefene fra alliansens 32 medlemsland deltok på Nato-toppmøtet i Ankara 7. til 8. juli. Som om de levde i en boble frakoblet sommerens branner, hetebølgenes overdødelighet, nødvendigheten av å ta vare på planeten, og ikke minst vanlige folks ønske om fred, besluttet 28 høye herrer og fire damer en ytterligere militarisering av Europa. Ikke bare fem prosent av BNP til våpenkappløp – men i tillegg ble forpliktende våpenavtaler for 784 milliarder kroner inngått for å levere enda mer militært utstyr og trening til Ukraina. Nato lovet også å opprettholde våpeninnsprøytingen på minst tilsvarende nivå i 2027.