Benito Mussolinis mål var å bygge opp et imperium med Roma som sentrum, altså «make Italy great again». Et av verktøyene var latin – det gamle Romerrikets språk. Det som oppsto som en dialekt i Latium, var i århundrer det selvsagte lingua franca. Et nært eksempel: Da Norge endelig fikk et universitet i 1811, måtte doktoravhandlinger skrives på latin. Mussolini hadde grunn til å være stolt av det latinske språkets posisjon gjennom tidene. Men den italienske ‘støvelen’ hadde vært oppsplittet i århundrer og var blitt en forent stat først i 1861. Utdanningsnivået var da lavt og det var utbredt analfabetisme.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
