Thomas Herland Rasmussen har delt denne artikkelen med deg.

Thomas har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattØkonomi

Ta kampen mot bankene

Styringsrenta er nå 4,25 prosent. Men du som kunde trenger ikke å ta hele regningen. Her er en guide til hvordan du kan redusere kostnadene – og bankenes overskudd.

Banktjenester er dyrere i Norge enn i våre naboland. Det er vanskelig å forklare med annet enn svak konkurranse.

Bankene er effektive og digitale med dyktige ansatte. Kostnadene har gått ned. Likevel havner gevinstene i hovedsak hos eierne – ikke kundene. Bankenes rentenetto var 138 milliarder kroner i 2025, opp fra 84 milliarder da renteoppgangen startet (SSB). Rentemarginene er også høyere i Norge enn i Norden (EBA):

  • Danmark: 1,1 prosentpoeng
  • Sverige: 1,4
  • Finland: 1,5
  • Norge: 2,1

Også regjeringen peker på at norske banker over tid har hatt høyere avkastning enn europeiske banker i Finansmarkedsmeldingen. Når konkurransen er svak, ender gevinsten som overskudd i bankene – ikke lavere renter for kundene.

«Bli mer utro!»

LO jobber for politiske tiltak: bedre konkurransevilkår, strengere regulering av produktpakker og bedre informasjon gjennom Finansportalen. Men det tar tid. Hva kan du gjøre nå?

Det første er å bytte eller presse ned boliglånet. Mange får høre fra sin bank at de har «en av bankens beste renter». Det stemmer ofte ikke. Forskning viser at lojale kunder betaler om lag 0,2 prosentpoeng mer enn de som bytter bank. Det kan utgjøre mange tusen kroner i året.

Få en verdivurdering av boligen din (ofte gratis) fra en lokal eiendomsmegler, også om du ikke skal flytte. Det kan gi billigere boliglånsrente. Sjekk tilbud fra andre banker, for eksempel via renteradar.no. Bruk deretter tilbudet til å presse eksisterende bank. Har du et tilbud, øker sjansen for at banken matcher renten. Starter du en flytteprosess, vil mange banker tilby bedre vilkår for å beholde deg som kunde. Men hvorfor beholde boliglånet i en bank som gir deg dyrere lån? Bli mer utro! Du får nesten alltid bedre rente ved å utfordre banken, og det er mye lettere enn du tror.

Det andre du kan gjøre, er å flytte sparepengene. Mens boliglån er dyre, er renten på sparepenger enda verre. Det er i praksis ran på høylys dag. Bankene tjener godt på pengene dine, men gir lite tilbake. Det er heldigvis enkelt å gjøre noe med: Du kan ha sparekonto i en annen bank enn brukskontoen. Pengene overføres enkelt ved behov.

På Finansportalen.no kan du finne de beste rentene på få minutter, styrt av Forbrukerrådet. Per nå ligger flere banker betydelig høyere enn de største aktørene, ofte rundt 4,5–5 prosent på dine sparepenger om du flytter over. Låser du pengene, kan du få enda bedre betingelser.

Ikke vær bankenes støttemedlem. Bankene i Norge tjener for mye. Inntektene kunne kommet kundene til gode gjennom lavere renter på lån og høyere rente på sparing.

Det viktigste er politiske grep. Men du kan også bidra selv i dag med disse tre grepene: Bytt bank, press på renten, flytt sparepengene.

Om flere gjør det, øker konkurransen. Da blir bankene mer opptatt av kundene sine. Vil du være støttemedlem, tror jeg du heller vil bruke ressursene til saker du brenner for, enn å støtte bankenes gigant-overskudd?

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Krf

Ord for dagen

Torsdag 11. juni kunne man lese i Klassekampen at noen fra KrF skulle slå et slag for verdien av menneskeliv. Som en del av deres vedvarende kamp mot abort planlegger de en demonstrasjon foran Stortinget i dag. Den som vil at KrF skal gå inn for at abort skal gjøres tilgjengelig på bensinstasjoner, kan møte opp med en plakat som sier «Palestinere er også fostre».

Poesi

Om essayet Fredrik Parelius har skrive for Bokma­ga­sinet

Eg vil berre påpeike at sitatet han har saksa ifrå «Ein filleting som døden» er frå eit dikt som heilt spesifikt omhandlar mottakinga av Yahya Hassans «Yahya Hassan», og det bør nok helst lesast i den konteksten. Der uttrykker det ein generell og velgrunna skepsis som mange poetar (i mi erfaring) har til å la medieoffentlegheita definere litterær kvalitet. Det uttrykker ikkje skepsis til populær lyrikk, eller til brukslyrikk, i den forstand Parelius brukar desse omgrepa. Når det lesast i sin eigentlege kontekst, er sitatet ei påminning av noko ganske openbert: Salstal, portrettintervju og terningkast er ferskvare, og dei går raskt ut på dato. Dei er ikkje per definisjon misvisande, men heller ikkje særleg pålitelege. Ein må lese sjølv. Dette er openbert noko anna enn det Parelius skriv om. Skepsis til den type medieskapte merksemda Yahya Hassan var utsett for, det er ein ting.

Atomvåpen

Atomvåpen og SVs krise

Med Norges tilknytning til en ny, europeisk/fransk atomstrategi, vil det store «forsvarsforliket» som SV er med på, integreres med denne strategien på alle nivåer – politisk, økonomisk, institusjonelt og militært. I sitt velmenende innlegg mot atomvåpen i Klassekampen 12. juni er SVs leder, Kirsti Bergstø, taus om dette. Det betyr at SV ikke kan støtte «forsvarsforliket» videre uten selv å bli støttespiller for den nye omdreiningen i atomopprustningen, nå under fransk «ledelse». Denne tausheten er talende for det sikkerhets- og forsvarspolitiske nivået i SV – det klareste vitnemålet for SVs eksistensielle krise, partiet som ble grunnlagt på motstand mot Nato og mot Norges integrering i USAs atomstrategi. Partilederens innlegg ble publisert dagen etter at SV ga fornyet tilslutning til forsvarsforliket i Stortinget – som om forsvarsforliket og kampen mot atomvåpen forekommer i to forskjellige verdener uten sammenheng med hverandre. SV er ikke lenger i stand til å framstå som et selvstendig og nødvendig alternativ i norsk politikk.