Thomas Herland Rasmussen har delt denne artikkelen med deg.

Thomas har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattØkonomi

Ta kampen mot bankene

Styringsrenta er nå 4,25 prosent. Men du som kunde trenger ikke å ta hele regningen. Her er en guide til hvordan du kan redusere kostnadene – og bankenes overskudd.

Banktjenester er dyrere i Norge enn i våre naboland. Det er vanskelig å forklare med annet enn svak konkurranse.

Bankene er effektive og digitale med dyktige ansatte. Kostnadene har gått ned. Likevel havner gevinstene i hovedsak hos eierne – ikke kundene. Bankenes rentenetto var 138 milliarder kroner i 2025, opp fra 84 milliarder da renteoppgangen startet (SSB). Rentemarginene er også høyere i Norge enn i Norden (EBA):

  • Danmark: 1,1 prosentpoeng
  • Sverige: 1,4
  • Finland: 1,5
  • Norge: 2,1

Også regjeringen peker på at norske banker over tid har hatt høyere avkastning enn europeiske banker i Finansmarkedsmeldingen. Når konkurransen er svak, ender gevinsten som overskudd i bankene – ikke lavere renter for kundene.

«Bli mer utro!»

LO jobber for politiske tiltak: bedre konkurransevilkår, strengere regulering av produktpakker og bedre informasjon gjennom Finansportalen. Men det tar tid. Hva kan du gjøre nå?

Det første er å bytte eller presse ned boliglånet. Mange får høre fra sin bank at de har «en av bankens beste renter». Det stemmer ofte ikke. Forskning viser at lojale kunder betaler om lag 0,2 prosentpoeng mer enn de som bytter bank. Det kan utgjøre mange tusen kroner i året.

Få en verdivurdering av boligen din (ofte gratis) fra en lokal eiendomsmegler, også om du ikke skal flytte. Det kan gi billigere boliglånsrente. Sjekk tilbud fra andre banker, for eksempel via renteradar.no. Bruk deretter tilbudet til å presse eksisterende bank. Har du et tilbud, øker sjansen for at banken matcher renten. Starter du en flytteprosess, vil mange banker tilby bedre vilkår for å beholde deg som kunde. Men hvorfor beholde boliglånet i en bank som gir deg dyrere lån? Bli mer utro! Du får nesten alltid bedre rente ved å utfordre banken, og det er mye lettere enn du tror.

Det andre du kan gjøre, er å flytte sparepengene. Mens boliglån er dyre, er renten på sparepenger enda verre. Det er i praksis ran på høylys dag. Bankene tjener godt på pengene dine, men gir lite tilbake. Det er heldigvis enkelt å gjøre noe med: Du kan ha sparekonto i en annen bank enn brukskontoen. Pengene overføres enkelt ved behov.

På Finansportalen.no kan du finne de beste rentene på få minutter, styrt av Forbrukerrådet. Per nå ligger flere banker betydelig høyere enn de største aktørene, ofte rundt 4,5–5 prosent på dine sparepenger om du flytter over. Låser du pengene, kan du få enda bedre betingelser.

Ikke vær bankenes støttemedlem. Bankene i Norge tjener for mye. Inntektene kunne kommet kundene til gode gjennom lavere renter på lån og høyere rente på sparing.

Det viktigste er politiske grep. Men du kan også bidra selv i dag med disse tre grepene: Bytt bank, press på renten, flytt sparepengene.

Om flere gjør det, øker konkurransen. Da blir bankene mer opptatt av kundene sine. Vil du være støttemedlem, tror jeg du heller vil bruke ressursene til saker du brenner for, enn å støtte bankenes gigant-overskudd?

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Ukraina

Russland går etter sivile mål, Rønsen!

I «Rønsen på fredag» 21. august kjem spaltist Arild Rønsen med ein påstand som er like løgnaktig som politisk sjokkerande. Fordi, mens Russland har auka missil- og rakettangrepa mot Ukraina, og konsekvent går etter sivile mål, skriv altså Rønsen følgjande: «Krigen i Ukraina er inne i sitt femte år, og både angriper og forsvarer ser ut til å ha mista av syne forskjellen på sivile og militære mål.» Slik framstiller han imperialistmakta Russland og det angripne Ukraina som like ille i måten dei krigar på. Alle som følgjer nokolunde med i denne krigen, veit at det er løgn. Sidan eg ikkje mistenker Rønsen for ikkje å følgje med i nyheitene, ja, kva gjenstår da som unnskyldning for å spreie slike anti-ukrainske påstandar? Har Rønsen høyrt om «human safari»? I ukrainske nyheiter kan ein i dag lese om at russiske terroristar, posta ein skrytevideo som viste korleis ein drone jakta på ein syklande gut nær Kramatorsk, og drap han. Rønsen kan google grønsakhandlaren i Kherson som blei forfølgd av ein drone, han overlevde med store skader.

Velferd

Overspent fra ­brumle­bassen Braanen

I ei tid der nordmenn aldri har spart mer privat eller vært rikere, bør ikke gratis varmekabler i oppkjørselen på hytta i Hemsedal være et velferdsgode. Det er subsidiering av de rikeste. Fordi jeg mener dette, ønsker Klassekampens politiske redaktør å spandere et kurs på meg i arbeiderbevegelsens historie. Jeg blir gjerne med, hvis han lover å melde seg opp til startkurs i presseetikk. Og kanskje et kveldskurs i redelighet. Det har ikke vært noen jeg har hatt større respekt for enn Bjørgulv Braanen i norsk presse. Jobben han har gjort for å bygge opp Klassekampen til det den er i dag, er sannsynligvis uten sidestykke i moderne norsk pressehistorie. Av med hatten. Derfor var det så trist å lese hans tekst fredag, der jeg etterlates liten ære.

Viten

Måkene og oss

Visse temaer er blitt vanskelig å ta opp i dagens debattklima. Ett av dem er dyrevern. Da jeg i Viten-spalta 13. august forsøkte å belyse noen dilemmaer her – som hvorvidt vi skal legge innsatsen på enkeltarter eller på miljøet, med bakgrunn i at mange måker nå trekker inn til byene – ble jeg raskt kalt «måkehater» av organisasjonen Noah. En «naturvernrådgiver» og «fagsjef» i dyrevernorganisasjon (20. august) var så oppsatt på å vise hvor tåpelig jeg var, at de måtte dikte opp en falsk uttalelse: «Han ser kanskje for seg den nye måkearten med et nebb som evolusjonen har formet som en pølseklype?» Dette som et slags svar på at jeg tillot meg å dra inn selve grunnlaget for moderne biologi, evolusjonslæren. Det jeg påpekte, var det alle biologer bør vite, at endringer i miljøet kan føre til endringer i artssammensetningen.