Thomas Herland Rasmussen har delt denne artikkelen med deg.

Thomas har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattØkonomi

Ta kampen mot bankene

Styringsrenta er nå 4,25 prosent. Men du som kunde trenger ikke å ta hele regningen. Her er en guide til hvordan du kan redusere kostnadene – og bankenes overskudd.

Banktjenester er dyrere i Norge enn i våre naboland. Det er vanskelig å forklare med annet enn svak konkurranse.

Bankene er effektive og digitale med dyktige ansatte. Kostnadene har gått ned. Likevel havner gevinstene i hovedsak hos eierne – ikke kundene. Bankenes rentenetto var 138 milliarder kroner i 2025, opp fra 84 milliarder da renteoppgangen startet (SSB). Rentemarginene er også høyere i Norge enn i Norden (EBA):

  • Danmark: 1,1 prosentpoeng
  • Sverige: 1,4
  • Finland: 1,5
  • Norge: 2,1

Også regjeringen peker på at norske banker over tid har hatt høyere avkastning enn europeiske banker i Finansmarkedsmeldingen. Når konkurransen er svak, ender gevinsten som overskudd i bankene – ikke lavere renter for kundene.

«Bli mer utro!»

LO jobber for politiske tiltak: bedre konkurransevilkår, strengere regulering av produktpakker og bedre informasjon gjennom Finansportalen. Men det tar tid. Hva kan du gjøre nå?

Det første er å bytte eller presse ned boliglånet. Mange får høre fra sin bank at de har «en av bankens beste renter». Det stemmer ofte ikke. Forskning viser at lojale kunder betaler om lag 0,2 prosentpoeng mer enn de som bytter bank. Det kan utgjøre mange tusen kroner i året.

Få en verdivurdering av boligen din (ofte gratis) fra en lokal eiendomsmegler, også om du ikke skal flytte. Det kan gi billigere boliglånsrente. Sjekk tilbud fra andre banker, for eksempel via renteradar.no. Bruk deretter tilbudet til å presse eksisterende bank. Har du et tilbud, øker sjansen for at banken matcher renten. Starter du en flytteprosess, vil mange banker tilby bedre vilkår for å beholde deg som kunde. Men hvorfor beholde boliglånet i en bank som gir deg dyrere lån? Bli mer utro! Du får nesten alltid bedre rente ved å utfordre banken, og det er mye lettere enn du tror.

Det andre du kan gjøre, er å flytte sparepengene. Mens boliglån er dyre, er renten på sparepenger enda verre. Det er i praksis ran på høylys dag. Bankene tjener godt på pengene dine, men gir lite tilbake. Det er heldigvis enkelt å gjøre noe med: Du kan ha sparekonto i en annen bank enn brukskontoen. Pengene overføres enkelt ved behov.

På Finansportalen.no kan du finne de beste rentene på få minutter, styrt av Forbrukerrådet. Per nå ligger flere banker betydelig høyere enn de største aktørene, ofte rundt 4,5–5 prosent på dine sparepenger om du flytter over. Låser du pengene, kan du få enda bedre betingelser.

Ikke vær bankenes støttemedlem. Bankene i Norge tjener for mye. Inntektene kunne kommet kundene til gode gjennom lavere renter på lån og høyere rente på sparing.

Det viktigste er politiske grep. Men du kan også bidra selv i dag med disse tre grepene: Bytt bank, press på renten, flytt sparepengene.

Om flere gjør det, øker konkurransen. Da blir bankene mer opptatt av kundene sine. Vil du være støttemedlem, tror jeg du heller vil bruke ressursene til saker du brenner for, enn å støtte bankenes gigant-overskudd?

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Rødt nordland

Feil om Rødt

Klassekampens oppslag om nominasjonsstrid i Nordland i går inneholder en stygg faktafeil: Monica Tangen er ikke lokallagsleder i Bodø, som avisa hevder, hun er ikke engang medlem! Hun gikk av vinteren 2023 og meldte seg ut av partiet seinere samme år. Seinere flagget hun medlemskap i SV offentlig, før hun for mindre enn to uker siden – bare timer etter at hun ble foreslått av Rødt Vega – igjen dukket opp som medlem i Rødt. Denne gang i Rødt Vega, samme kommune som Per Anton Nesjan, den foreslåtte 2.-kandidaten, bor i. For øvrig: 9,9 prosent på siste meningsmåling og opp fra tre til fem representanter i fylkestinget tyder kanskje heller ikke på at innsatsen fra nåværende fylkestingsgruppe gir grunn til akutt bekymring for tilliten til Rødt blant nordlendinger?.

Rødt

Politisk ensrettet listetopp?

Klassekampen har 24. september en sak der sittende gruppeleder i Rødt Oslo, Siavash Mobasheri, ikke bare vil ha de samme fire på topp som sitter i Oslo bystyre i dag, men også har sterke meninger om hvem som skal stå på alle de ti kumulerte plassene. Det er sjelden en person innstilt som førstekandidat legger tyngden sin i å påvirke hele lista fra plass én til ti. For medlemmene i Rødt Oslo er valg av toppkandidater også et spørsmål om politikk og strategi. Det er strid om tre sterke kvinnelige kandidater på topp ti: Maren Njøs Kurdøl, Ylva Holm-Torsteinsson og Mari Eifring er blant de ti kumulerte som støtter Rødts politikk og strategi. Rødt på Stortinget har gitt resultater som innstramminger i innleieregler og forbud mot bemanningsforetak på byggeplasser i Oslo, løfta kampen mot strømpriskrisa og nå fremmer Rødt viktige tiltak for å regulere datasentre. Norge har anerkjent Palestina som selvstendig stat etter Rødts forslag på Stortinget.

Adhd

ADHD i mediene

Nå virker det som om Klassekampen tar stafettpinnen videre i ADHD-debatten. I Klassekampens artikkel «Urolig for ny ADHD-vekst» (30. september) kan leseren sitte igjen med inntrykk av at ADHD-medisinen Aduvanz er blant de aller mest brukte legemidlene i Norge. Klassekampen burde utvise større varsomhet og redelighet i sin omgang med tall. Når statistikk presenteres uten nødvendig kontekst, kan leseren få et skjevt bilde av utviklingen. Hvis vi ser på antall personer som hentet ut minst én resept i 2025, får vi en annen rangering av de mest brukte reseptbelagte legemiddelgruppene i Norge: blodtrykksmedisiner, kolesterolsenkende medisiner, antidepressiver, vektreduksjonsmidler («slankesprøyter») og ADHD-medisiner. Det var altså flere som hentet ut legemidler for vektreduksjon enn ADHD-medisiner. Debatten om ADHD preges i økende grad av moralisme og mistenkeliggjøring.