Thomas Herland Rasmussen har delt denne artikkelen med deg.

Thomas har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattØkonomi

Ta kampen mot bankene

Styringsrenta er nå 4,25 prosent. Men du som kunde trenger ikke å ta hele regningen. Her er en guide til hvordan du kan redusere kostnadene – og bankenes overskudd.

Banktjenester er dyrere i Norge enn i våre naboland. Det er vanskelig å forklare med annet enn svak konkurranse.

Bankene er effektive og digitale med dyktige ansatte. Kostnadene har gått ned. Likevel havner gevinstene i hovedsak hos eierne – ikke kundene. Bankenes rentenetto var 138 milliarder kroner i 2025, opp fra 84 milliarder da renteoppgangen startet (SSB). Rentemarginene er også høyere i Norge enn i Norden (EBA):

  • Danmark: 1,1 prosentpoeng
  • Sverige: 1,4
  • Finland: 1,5
  • Norge: 2,1

Også regjeringen peker på at norske banker over tid har hatt høyere avkastning enn europeiske banker i Finansmarkedsmeldingen. Når konkurransen er svak, ender gevinsten som overskudd i bankene – ikke lavere renter for kundene.

«Bli mer utro!»

LO jobber for politiske tiltak: bedre konkurransevilkår, strengere regulering av produktpakker og bedre informasjon gjennom Finansportalen. Men det tar tid. Hva kan du gjøre nå?

Det første er å bytte eller presse ned boliglånet. Mange får høre fra sin bank at de har «en av bankens beste renter». Det stemmer ofte ikke. Forskning viser at lojale kunder betaler om lag 0,2 prosentpoeng mer enn de som bytter bank. Det kan utgjøre mange tusen kroner i året.

Få en verdivurdering av boligen din (ofte gratis) fra en lokal eiendomsmegler, også om du ikke skal flytte. Det kan gi billigere boliglånsrente. Sjekk tilbud fra andre banker, for eksempel via renteradar.no. Bruk deretter tilbudet til å presse eksisterende bank. Har du et tilbud, øker sjansen for at banken matcher renten. Starter du en flytteprosess, vil mange banker tilby bedre vilkår for å beholde deg som kunde. Men hvorfor beholde boliglånet i en bank som gir deg dyrere lån? Bli mer utro! Du får nesten alltid bedre rente ved å utfordre banken, og det er mye lettere enn du tror.

Det andre du kan gjøre, er å flytte sparepengene. Mens boliglån er dyre, er renten på sparepenger enda verre. Det er i praksis ran på høylys dag. Bankene tjener godt på pengene dine, men gir lite tilbake. Det er heldigvis enkelt å gjøre noe med: Du kan ha sparekonto i en annen bank enn brukskontoen. Pengene overføres enkelt ved behov.

På Finansportalen.no kan du finne de beste rentene på få minutter, styrt av Forbrukerrådet. Per nå ligger flere banker betydelig høyere enn de største aktørene, ofte rundt 4,5–5 prosent på dine sparepenger om du flytter over. Låser du pengene, kan du få enda bedre betingelser.

Ikke vær bankenes støttemedlem. Bankene i Norge tjener for mye. Inntektene kunne kommet kundene til gode gjennom lavere renter på lån og høyere rente på sparing.

Det viktigste er politiske grep. Men du kan også bidra selv i dag med disse tre grepene: Bytt bank, press på renten, flytt sparepengene.

Om flere gjør det, øker konkurransen. Da blir bankene mer opptatt av kundene sine. Vil du være støttemedlem, tror jeg du heller vil bruke ressursene til saker du brenner for, enn å støtte bankenes gigant-overskudd?

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Datasentre

Hva vil vi med datasentre?

«Hva vil vi med verdensrommet?» spør Bjørn Vassnes 23. juli i Klassekampen. Først en kommentar til datasentre på jorda. Selv om Norge har masse vann er det ikke bare å pumpe oppvarmet vann tilbake i naturen. Det vil ødelegge økosystemer. Kanskje kan datasentre plasseres nær byer og gi fjernvarme, og strøm kan de få fra solcellepaneler på jorda og. De virker ganske bra i skyet vær også. Når det gjelder datasentre i verdensrommet er det mange flere større problemer.

Skole

Når lærar­tettheit blir eit lokalt budsjett­spørsmål

Eit fleirtal i kommunekommisjonen foreslår å avvikle lærarnorma eller flytte ho frå skule- til kommunenivå i NOU 2026: 1 En berekraftig kommunesektor. Dette gir kommunane større fridom til å disponere ressursane sine. Det gjer også rammene for undervisninga langt meir usikre. Tidlegare detaljregulerte staten lærartettheit, gjennom maksimum klassestorleik, gruppestorleik i enkelte fag og delingstimar. I dag står lærarnorma igjen som det einaste nasjonale grepet som set ei nedre grense for kor mange lærarar den enkelte skule skal ha. Norma seier ikkje korleis lærarressursane skal nyttast. Det avgjer kommunar og rektorar. Lærarane kan til dømes nyttast til tolærarordning, delingstimar eller mindre klassar. Bakgrunnen for innføringa av lærarnorma i 2019 var ei uro for at bortfallet av tydeleg regulering kunne bli brukt som sparetiltak i kommunane.

Terror

Å dra Berliner-­kortet

Politiske diskusjoner om hvordan vi forhindrer ekstremisme og terror bør være en naturlig del av samfunnsdebatten. Det blir umulig når diskusjonen blir møtt med at man trekker et såkalt «kort», utelukkende fordi man bruker erfaringene fra de terrorangrepene enten vårt eget eller våre naboland har blitt rammet av. Sist ut er leder av Rødt Time og Klepp. I sitt nokså nedrige innlegg i Klassekampen virker det som om Olav Magne Voll forsøker å ta i bruk flest mulig hersketeknikker på kortest tid. Det lykkes han godt med. Ikke bare blir alderen min brukt mot meg, men Rødt-politikeren sår også tvil om hvorvidt jeg er et opplyst menneske. Klassekampens lesere kan jo selv ta stilling til hvorvidt de opplever denne formen for debatt som opplysende. Mer alvorlig er derimot beskyldningen om å bruke offer for terror i et politisk spill. Bakgrunnen er min påstand om at deler av venstresiden lider av berøringsangst i møte med tematikk som er naturlig å diskutere i kjølvannet av et islamistisk terrorangrep. Tematikk som Voll elegant hopper over i sitt innlegg. Å diskutere om vi har berøringsangst, er ikke å misbruke mennesker som har blitt utsatt for terror. Det er å ta dem på alvor. Berøringsangsten deler av venstresiden lider av, handler for øvrig ikke om hvorvidt man er i stand til å ta avstand fra terror eller ikke, slik Voll later til å tro i sitt innlegg.