Thomas Herland Rasmussen har delt denne artikkelen med deg.

Thomas har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattØkonomi

Ta kampen mot bankene

Styringsrenta er nå 4,25 prosent. Men du som kunde trenger ikke å ta hele regningen. Her er en guide til hvordan du kan redusere kostnadene – og bankenes overskudd.

Banktjenester er dyrere i Norge enn i våre naboland. Det er vanskelig å forklare med annet enn svak konkurranse.

Bankene er effektive og digitale med dyktige ansatte. Kostnadene har gått ned. Likevel havner gevinstene i hovedsak hos eierne – ikke kundene. Bankenes rentenetto var 138 milliarder kroner i 2025, opp fra 84 milliarder da renteoppgangen startet (SSB). Rentemarginene er også høyere i Norge enn i Norden (EBA):

  • Danmark: 1,1 prosentpoeng
  • Sverige: 1,4
  • Finland: 1,5
  • Norge: 2,1

Også regjeringen peker på at norske banker over tid har hatt høyere avkastning enn europeiske banker i Finansmarkedsmeldingen. Når konkurransen er svak, ender gevinsten som overskudd i bankene – ikke lavere renter for kundene.

«Bli mer utro!»

LO jobber for politiske tiltak: bedre konkurransevilkår, strengere regulering av produktpakker og bedre informasjon gjennom Finansportalen. Men det tar tid. Hva kan du gjøre nå?

Det første er å bytte eller presse ned boliglånet. Mange får høre fra sin bank at de har «en av bankens beste renter». Det stemmer ofte ikke. Forskning viser at lojale kunder betaler om lag 0,2 prosentpoeng mer enn de som bytter bank. Det kan utgjøre mange tusen kroner i året.

Få en verdivurdering av boligen din (ofte gratis) fra en lokal eiendomsmegler, også om du ikke skal flytte. Det kan gi billigere boliglånsrente. Sjekk tilbud fra andre banker, for eksempel via renteradar.no. Bruk deretter tilbudet til å presse eksisterende bank. Har du et tilbud, øker sjansen for at banken matcher renten. Starter du en flytteprosess, vil mange banker tilby bedre vilkår for å beholde deg som kunde. Men hvorfor beholde boliglånet i en bank som gir deg dyrere lån? Bli mer utro! Du får nesten alltid bedre rente ved å utfordre banken, og det er mye lettere enn du tror.

Det andre du kan gjøre, er å flytte sparepengene. Mens boliglån er dyre, er renten på sparepenger enda verre. Det er i praksis ran på høylys dag. Bankene tjener godt på pengene dine, men gir lite tilbake. Det er heldigvis enkelt å gjøre noe med: Du kan ha sparekonto i en annen bank enn brukskontoen. Pengene overføres enkelt ved behov.

På Finansportalen.no kan du finne de beste rentene på få minutter, styrt av Forbrukerrådet. Per nå ligger flere banker betydelig høyere enn de største aktørene, ofte rundt 4,5–5 prosent på dine sparepenger om du flytter over. Låser du pengene, kan du få enda bedre betingelser.

Ikke vær bankenes støttemedlem. Bankene i Norge tjener for mye. Inntektene kunne kommet kundene til gode gjennom lavere renter på lån og høyere rente på sparing.

Det viktigste er politiske grep. Men du kan også bidra selv i dag med disse tre grepene: Bytt bank, press på renten, flytt sparepengene.

Om flere gjør det, øker konkurransen. Da blir bankene mer opptatt av kundene sine. Vil du være støttemedlem, tror jeg du heller vil bruke ressursene til saker du brenner for, enn å støtte bankenes gigant-overskudd?

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Klima

Når fremtiden blir et forhand­lings­punkt

Allerede i 1896 advarte en svensk professor mot menneskeskapte CO₂ utslipp, på 60-tallet lagde forskere de første modellene som viste at doblingen av utslipp ville øke den globale temperaturen og på 80-tallet advarte forskere mot at klimaendringer ville bli en reell trussel. Det faktum at vi har hatt advarsler og data om dette i over så lang tid, men likevel ikke har tatt et reelt initiativ for å endre kurs, er skremmende. I dag er det ikke lenger et spørsmål om klimaendringene er menneskeskapte. Det virkelige spørsmålet er hvorfor vi fortsatt velger å ignorere det. Forskere har advart om dette i over hundre år og likevel velger politikere å nedprioritere den største trusselen mot oss selv og planeten. Vi har skapt en tikkende bombe, og nedtellingen nærmer seg null. Og de som har størst mulighet til å handle, gjør knapt noe. Greit nok er det at de har flere felt som de har lovet å gjøre noe på, og at det dukker stadig opp nye kriser og bekymringer, men dette skal ikke stå i veien for klima.

Eu

Alle fortjener en EU-debatt

Takk til Tore Flo for et saklig og interessant svar på innlegget jeg skrev den 8. juli, der jeg etterlyste en ny EU-debatt. Ja, jeg mener at vi bør ha en ny debatt om 30 år, fordi verden da vil være annerledes enn i dag. Vi vet ikke hvordan den geopolitiske situasjonen vil se ut, hvordan EUs demokratiske institusjoner vil ha utviklet seg, eller hvilken rolle EU vil spille innen områder som teknologi, sikkerhet og beredskap. Derfor mener jeg det er naturlig at hver generasjon får muligheten til å vurdere Norges forhold til Europa på nytt. Jeg er også enig i at EØS-avtalen bør diskuteres. Eldring-utvalgets evaluering av EØS etter 30 år gjorde en grundig gjennomgang av hvordan avtalen har fungert, som konkluderer med at Norge taper mye på å stå på utsiden av unionen. Du viser til Sentio-målinger fra 2022 og 2024 og skriver at EØS har liten oppslutning i folket. Nyere målinger viser det motsatte.

Georgia

På egne premisser

I Klassekampen bruker Ragnar Skre mitt innlegg i Nordnorsk debatt som utgangspunkt for en kritikk av EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk. Han argumenterer for at EU har beveget seg bort fra rollen som fredsprosjekt og i stedet bidrar til økt blokkdannelse og internasjonal spenning. Skre mener at jeg hevder «EU-medlemskap vil bringe Norge nærmere beslutningene, kontraktene og produksjonslinjene». Det er ikke det jeg skriver. Tvert imot understreker jeg at samarbeidet mellom Norge og EU på forsvarsområdet «ikke først og fremst handler om medlemskap eller utenforskap, men om nasjonale interesser og praktisk sikkerhetspolitikk». Poenget var ganske enkelt å beskrive en utvikling, nemlig den at EU får en stadig viktigere rolle i europeisk sikkerhet og forsvar, og at Norge allerede trekkes tettere inn i dette samarbeidet. Skre gjør denne beskrivelsen om til et argument for EU-medlemskap.