Sju år gammel. En guttekropp i et kokende hav av gult og svart. Åråsen var stappet, trang, elektrisk. Voksne menn glemte folkeskikk. Det stinket og duftet: den fete dampen fra buljongkiosken, rullingsrøyk, våte ulljakker, pølser med sennep i papir. Guttunger presset seg gjennom trengselen med hvite blikkbokser i stropper rundt halsen. Iskrembokser for pølser. Lukten av sennep etset seg inn i vinternatten og det gjørmete gresset. Kanskje forakter jeg ketchup og elsker sennep av den grunn. Noen lukter slipper aldri et menneske. De blir værende, som øyeblikkene.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
