Sju år gammel. En guttekropp i et kokende hav av gult og svart. Åråsen var stappet, trang, elektrisk. Voksne menn glemte folkeskikk. Det stinket og duftet: den fete dampen fra buljongkiosken, rullingsrøyk, våte ulljakker, pølser med sennep i papir. Guttunger presset seg gjennom trengselen med hvite blikkbokser i stropper rundt halsen. Iskrembokser for pølser. Lukten av sennep etset seg inn i vinternatten og det gjørmete gresset. Kanskje forakter jeg ketchup og elsker sennep av den grunn. Noen lukter slipper aldri et menneske. De blir værende, som øyeblikkene.