­Skjønnhetens ferdafolk

Ivar Orvedal

Parapoetica

Orb Compendium 2026, 420 sider

Vladimir Nabokov, som var både forfatter og insektforsker på høyt nivå, forteller i sin selvbiografi hvordan han tidlig innså hvor utilstrekkelig Charles Darwins evolusjonslære var til å forklare skjønnheten og magien han fant hos sommerfuglene. «Kampen for tilværelsen» kom rett og slett til kort mot insektene og deres kamuflasjeteknikkers «raffinement, frodighet og ekstravaganse som langt overstiger et rovdyrs kritiske sans». Den norske poeten Ivar Orvedal framhever Darwin som en sentral husgud i sitt ambisiøse diktverk «Parapoetica», og betrakter naturskjønnheten fra motsatt hold: som darwinisme i praksis, en triumf for det effektivt estetiske. Som i lundefuglens egg «med sine vakre ornament / utvikla for å unngå / å bli oppdaga». Orvedals evolusjonære fascinasjon leder til godt poetisk stoff, men glir også ut i et anmassende renn mellom elementer og referanser. Hva er det han vil med alt dette?