Sakprosa

Dei var åleine

Ambisjonane bak boka om Sophies Minde er høgare enn å fortelje ei tradisjonell institusjonshistorie.

Håvard Klyve Parr
På institusjon: Ein elev i arbeid i vevstolen på Sophies Minde i 1911. Foto: Anders Beer Wilse, Norsk folkemuseumPå institusjon: Ein elev i arbeid i vevstolen på Sophies Minde i 1911. Foto: Anders Beer Wilse, Norsk folkemuseum

Thomas ­Vidnes ­Hansen Hagen

Oppreist. Historien om Sophies Minde og bevegelseshemmede i Norge

Forlaget Press 2026, 768 sider

I «Oppreist. Historien om Sophies Minde og bevegelseshemmede i Norge» har historikar Thomas Vidnes Hansen Hagen på overtydande vis dokumentert korleis barn sine eigne opplevingar har vorte neglisjert i det gode si teneste. Dette har skjedd tett opp mot vår tid i kampen for å rette ut og normalisere kroppar. Målet om deltaking i arbeidslivet og oppreist gange, har for mange kome i spann med fråvær av familie og sterke smerter. Då eg lukka boka, kjende eg at historia hadde sett seg i magen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Bokmagasinet

Essay

Paal Brekke falt som modernist mellom to stoler. Han fortjener å bli lest på nytt.

Kommentar

Anne B. Ragde har også eit arbei­dar­hjarte.

Nordisk råd

Det utbreidde ubehaget over Rachel Cusks nye roman vitnar om at boka rører ved noko viktig.