DebattMeirverdiavgift

Matkøar i velferds­staten

Håvard Teigen (Professor emeritus)

1. mai-artikkelen min i Fokus-spalta handla om matprisar. Eg hevda at Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre regjerer mot betre vitande når dei hevdar at billig mat er lite treffsikkert for å hjelpe dei fattige. Dette grunngjev dei med at dei rike brukar meir pengar på mat enn dei fattige. Ein momsreduksjon vil derfor gje større skatte­lette til ein rik husstand enn ein fattig. I neste utgåve av avisa gjekk Olav Vadstein eit steg vidare: 9 av 10 treng ikkje billigare mat for å bli mette i Norge. Altså går 90–95 prosent av skattetapet til dei som ikkje treng det.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Tidsskrift

Under­be­taling av skribenter

Styret i Norsk Tidsskriftforening hevder i Klassekampen 9. mai at tidsskriftene har blitt stilt i et dilemma mellom å sultefôre redaktøren og betale skribentene etter profesjonelle satser, eller å underbetale skribentene. De peker på at det er blitt slik fordi ordningen «Tidsskrift og kritikk» er underfinansiert. Ja, slik er det. De har i årevis bedt om økte bevilgninger, men har ikke nådd fram. De viser til at jeg har hevdet at «ingen tidskifter har økonomi til å betale nær 8000 kr for en anmeldelse». «Tidsskriftene forholder seg til Kritikerlagets minstesatser og forsøker å holde disse.

Magne Lerø
Gaza

Uansvarlig journa­listikk

Saken om NTNU-professoren som uttalte seg om 7. oktober har blitt et alvorlig eksempel på antipalestinsk rasisme, maktubalanse og presseetisk svikt i norsk offentlighet. Bassam Hussein sa: «Også kommer vi til 7. oktober. Vakreste ting som har skjedd i vårt århundre.» Konteksten var et lengre historisk resonnement om tre viktige vendepunkt sett fra et palestinsk perspektiv. I ettertid har Hussein innsett at adjektivet «vakreste» var feil av ham å bruke og understreket at han ikke brukte ordet om selve angrepet eller lidelsene til ofrene, og at det ikke måtte tolkes som støtte til terror eller folkerettsbrudd.

Lise Behné Eie
Russland

Utenfor boksen og langt ut på viddene

Når en pensjonert diplomat den 9. mai – samme dag som det med Ukrainas president Zelenskyjs tillatelse ble gjennomført en militærparade på Den Røde plass – foreslår at Europa bør gripe sjansen og ta initiativ til en ny freds- og forsoningsprosesser med «Rossia», blir kontrasten nesten absurd. Som ukrainer er det umulig å ta slike forslag alvorlig. Ikke fordi diplomati er uviktig, men fordi hele premisset hviler på en forestilling om at dagens russiske fascistisk regime er en aktør som kan tas på ordet. Kronikken har en del begrepsfeil og historieløshet av høyeste grad som fullstendig begraver troverdighet til forfatterens forslag. Krigsforbryteren Sergej Lavrovs uttalelser om en «ikkeangrepspakt med Nato og EU» utgjør en grunnstein i kronikken. Forfatteren spør i fullt alvor: «Hva om vi tok Lavrov på ordet?» Hvorfor skal vi det når Russland er den aggressive parten som systematisk bryter avtaler og lyver i internasjonale fora? Russland har signert avtaler og brutt dem (Budapest-memorandum, Minsk-avtalen og mange flere), de har lovet «ikke-angrep» mens de forberedte angrep (februar 2022), og de bruker «fredsinitiativ» til å skape splittelse i Europa.

Kateryna G.Pedersen