To sjømenn uten hyre, vannkjemmet hår, satt bak
butikkens fryseri, drakk seg fra første mai til St. Hans,
fra sans og salmevers, vennskap og ekteskap før de
begynte å bable om å seile sin egen, de andres sjø.
De skulle ut,
de måtte vekk,
de skulle si ifra, de skulle ta fatt.
Dette diktet søker landligge under en annen himmel,
et annet språk.
Hører Vindtorns rustne malmstemme:
«vindblomster fra den innerste esken».
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
