Lars Risan har delt denne artikkelen med deg.

Lars Risan har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKlima

Handling og forståelse

Lars Risan (Vitenskapsantropolog)

Kronikken jeg og Eevi Beck hadde på trykk onsdag 29. april, «La usikkerheten forme politikken», fikk lørdag et tilsvar av Anders F. Breidlid: «Veikt svar på klimakrisen». Jeg er enig med Breidlid i at vi ikke bare må forstå klimakrisen, men også handle, og det radikalt.

Men norsk klimadebatt har også et sterkt behov for kunnskap. Debatten på NRK 25. oktober illustrerer dette. Under debatten sa økonom Øystein Sjølie, med referanse til FNs klimapanel, at en temperaturøkning på 3,66 grader kun vil redusere global BNP med 2,6 prosent i år 2100. Klima- og Miljøminister Bjelland Eriksen sa at en reduksjon i økonomien på 2,6 prosent er ganske alvorlig, gitt at vi vil ha økonomisk vekst.

Bjelland Eriksen skjønte ikke at det FNs klimapanel beskrev var en relativ nedgang i veksten. Klimapanelet skrev faktisk at med klimaendringer vil verden «bare» være omtrent tre ganger rikere i 2100 enn i dag, mens verden uten klimaendringer ville være 3,5 ganger rikere.

Men så viser det seg at Sjølie refererte til klimapanelets beregning fra 2014. I 2022 skriver klimapanelet at denne beregningen er helt gal, og sammenligner år 2100 ved omtrent fire graders oppvarming med 1930-tallets økonomiske nedgangstid – til evig tid.

Med 2025-rapportens nye forståelse av vippepunkter har også 2022-rapporten blitt utdatert. Det har nå blitt fullstendig meningsløst å beregne de økonomiske konsekvensene av fire graders temperaturøkning, siden en slik oppvarming ganske sannsynlig vil føre til en kollaps av AMOC («Golfstrømmen»).

I E24 6. januar fortsetter Sjølie å skrive som om 2014-beregningen er gyldig økonomisk kunnskap, og gjentar påstanden om 2,6 prosent tap i vekst.

Det er ikke «veikt» å fokusere på kunnskap alene, Breidlid, når vi har en Klima- og miljøminister som ikke kjenner klimapanelets helt elementære klimaøkonomiske beregninger, og endringene i disse fra 2014 til 2022, og så til 2025. Partiet hans har nå utlyst nye leteområder i Nordsjøen. Kunnskapen om risikoen må hamres inn.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Frp

Norsk nok?

Det er snart 17. mai, nasjonaldagen der vi feirer demokrati, frihet og Norge, og det har fått meg til å reflektere rundt hva det betyr å være norsk og den evig pågående innvandringsdebatten. Det er noe som egentlig alltid har vært til stede i mitt bakhode, noe jeg har følt på kroppen som en med innvandrerbakgrunn. Jeg har lenge prøvd å vise fram at jeg var «integrert», men har innsett hvor idiotisk det egentlig er. Hvorfor skal jeg viske vekk deler av meg selv, av min personlighet og identitet, bare for å passe inn hos idealene til noen få – som aldri kommer til å skjønne skaden de forårsaker når de spytter ut slike utsagn om innvandring? Jeg er ikke imot debatt om innvandring. Men når vi stadig ser den samme skadelige og lite konstruktive retorikken, som får folk til å føle seg som om de ikke er en del av samfunnet, så er det ikke rart at mange med innvandringsbakgrunn ikke orker å ta ordet. Når Frp reduserer mennesker til statistikk og økonomisk verdi, snakker om at pakistanere ikke bør få barn og når stortingsrepresentant Erlend Wiborg slår alarm om at «etniske nordmenn» blir en minoritet i sitt eget land (noe som henviser til «great replacement»-teorien), så skjønner jeg ikke hvorfor det ikke er flere som tar til motmæle! Dette er den samme retorikken og det rasistiske tankegodset som har blitt brukt om og om igjen gjennom historien. Det er et dilemma at Frp kaller seg «partiet for folk flest» når de også anser en stor andel av landets befolkning som innvandrer og derfor ikke-norske. Det som skremmer meg mest nå er om Frp vil innføre remigrasjon i norsk politikk.

Imran Azrakhsh
Fremskrittspartiet

Trumpisme, sier du?

I mandagens leder sammenligner Klassekampen Sylvi Listhaug med Donald Trump. Karakteristikken sier mer om avisens politiske ståsted enn om norsk politisk virkelighet. La meg i stedet snakke om noe konkret. I valgkampen 2025 publiserte Arbeiderpartiet en video med nestleder Jan Christian Vestre der Frp ble tillagt politiske standpunkter partiet ikke har. Videoen var villedende, og Ap måtte beklage offentlig. Nylig hevdet statsminister Jonas Gahr Støre at Frp vil svekke sykelønnen. Det er ikke sant, og det vet Støre. Dette er ikke politisk uenighet.

Terje Søviknes
Fremskrittspartiet

Når rasisme blir «minus­va­ri­anter»

Da det ble kjent at en rådgiver i Fremskrittspartiet hadde omtalt norskpakistanere som «minusvarianter», var de rituelle fordømmelsene raskt på plass. Men bak indignasjonen skjuler det seg et langt mer urovekkende mønster: Den metodiske nedbrytingen av det språklige anstendighetsvernet. Det er i nølingen etterpå at alvoret ligger. Da Sylvi Listhaug omsider tok avstand, var det med en påfallende mangel på presisjon. Ordet rasisme satt langt inne; det måtte tvinges frem av det offentlige trykket. Det er nettopp her, i dette vakuumet mellom den utilslørte fordommen og den motvillige beklagelsen, at grenseforskyvningen finner sted. Dette er ikke utslag av språklig uforsiktighet eller isolerte glipper. Det ligner snarere en politisk praksis: Man siktet seg inn mot ytterkanten av det akseptable, sender ut en sonde av forakt, for så å trekke seg tilbake når motvinden blir for stri.

André Clemetsen