Truls Gulowsen har delt denne artikkelen med deg.

Truls Gulowsen har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattNaturvern

Historisk rettssak for Førdefjorden

Kamp: Aksjonister har i årevis kjempet mot deponi i Førdefjorden. Nå avgjøres saken i Høyesterett. Her fra en demonstrasjon i 2022. Foto: Ole Berg-Rusten, NTBKamp: Aksjonister har i årevis kjempet mot deponi i Førdefjorden. Nå avgjøres saken i Høyesterett. Her fra en demonstrasjon i 2022. Foto: Ole Berg-Rusten, NTB

Det går et historisk sus gjennom Høyesterett når vi i dag møter for å stanse dumpingen av gruveavfall i Førdefjorden. Vinner vi, blir det en av de største miljøseirene i norsk historie – ikke bare for Førdefjorden, men også for alle andre fjorder, elver og vann.

Engebøfjellet reiser seg mektig opp over Førdefjorden og den vesle plassen Engebø. Det er ikke mange som vet det, men akkurat der Nordic Mining har sprengt plass til sitt gruveanlegg, er det funnet spor fra bronsealderen og steinalderen, opptil seks tusen år gamle. Blant funnene var små fiskesøkker av kleberstein med furer til feste av snøre eller nett. For folkene som bodde her, var fisket i fjorden selve livsgrunnlaget.

Nå går det et transportbånd med stein der Engebøs grønne lier tidligere løp ned mot fjorden. Når steinen er knust og mineralene hentet ut, dumpes gruveavfallet i sjøen. Staten har gitt gruveselskapet tillatelse til å dumpe 170 millioner tonn. Det vil utrydde alt liv i deponiområdet.

Havbunnen her har fått høyeste score for biologisk mangfold av Havforskningsinstituttet. Forskerne har funnet rødlistede arter som bambuskorall og blålange og en sjeldent rik bunnfauna. Og vegg i vegg med deponiet ligger et stort sjøkrepsfelt og viktige gyte- og oppvekstområder for torsk, hyse og en rekke andre fisker.

Er det forsvarlig å dumpe enorme mengder med finmalt steinstøv her? Nei, er det klare svaret fra havforskerne. Er tillatelsen til utslippet i tråd lover og forskrifter? Vi mener at svaret utvilsomt er nei, og det er det Høyesterett nå skal avgjøre.

«Denne saken handler om at staten må følge lovene»

Og vi har god grunn til å være optimistiske. Hele tre norske domstoler har slått fast at utslippstillatelsen er ugyldig. Det skjedde først i Borgarting lagmannsrett, hvor vi vant en klar seier i august i fjor. Da regjeringen likevel ikke ville trekke tillatelsen tilbake, tok vi saken til retten og ba om et midlertidig dumpeforbud. Selv om vi ikke har vunnet frem, har både Sogn og Fjordane tingrett og Gulating lagmannsrett slått fast at utslippstillatelsen er ugyldig. Dommen fra Gulating lagmannsrett kom 15. april og er ikke til å misforstå: «Det er med andre ord sannsynliggjort at [selskapet] ikke har rett til å utnytte utslippstillatelsen. Deponering av gruveavfall uten utslippstillatelse vil være forbudt, jf. forurensningsloven §§ 7 og 28.»

Det betyr at dumpingen av gruveavfall må stanse hvis også Høyesterett kommer til samme konklusjon. Her er lagmannsrettens dom stikk i strid motpartens syn. Både staten og gruveselskapet har tidligere meldt at dumpingen vil fortsette selv om de taper. Når vi leser dommen fra Gulating, er det tydelig at retten vil hindre at Førdefjord-saken blir en ny «Fosen-sak» der miljøskaden bare fortsetter og fortsetter, uten gyldig tillatelse. Vinner vi, har gruveselskapet plikt til å stanse dumpingen – og regjeringen må trekke tillatelsen.

Det er en bred allianse som står bak Naturvernforbundet og Natur og Ungdom i denne saken. Norges Jeger- og Fiskerforbund og Norske Lakseelver har blitt med som partshjelpere, og 40 organisasjoner, lag og partier har blitt med i alliansen som støtter Fjordsøksmålet.

Det er viktig å få frem at vi ikke er mot utvinning av mineraler, og at det finnes gode alternativer til sjødeponi. Denne saken handler om at staten må følge lovene og forskriftene som skal beskytte naturen mot forurensning. Gruveselskapet driver i dag med en ulovlig utslippstillatelse, og flere hundre tusen tonn med gruveavfall er allerede dumpet i fjorden.

Vinner vi i Høyesterett, vil vi få slått fast at terskelen for å gi tillatelse til forurensning av vannressurser er langt høyere enn praksis i norsk forvaltning. Det holder ikke å vise til inntekter og arbeidsplasser, slik regjeringen har gjort i tillatelsen til Nordic Mining.

Selv om sporene fra steinalderboplassene er borte fra Engebø, må vi huske hva historien forteller. Det er ikke mineraler vi mennesker lever av. Akkurat som for seks tusen år siden er livsgrunnlaget en ren og levende natur. La fjorden leve!

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Atomvåpen

Utlån av paraplyer

Frankrikes atomvåpenprogram ble utviklet av Charles de Gaulle etter at han kom til makten i 1958. Hovedmålet var å frigjøre Frankrike fra avhengigheten av USA. Da dette var oppnådd, kunne han i 1967 trekke landet ut av Natos integrerte militære struktur og be amerikanerne forlate sine baser i Frankrike. De Gaulle visste at Frankrike aldri kunne måle seg med USA og Sovjetunionen, men landet skulle være sterkt nok til å avskrekke enhver potensiell angriper. Fra de Gaulle og frem til Macrons nylige uttalelser har den franske avskrekkingsdoktrinen utelukkende hatt som formål å forsvare det nasjonale kjerne­territoriet mot enhver aggressor. Denne doktrinen ble kommunisert tydelig og konsekvent gjennom flere tiår, noe som var avgjørende for dens troverdighet. En troverdig avskrekkingsdoktrine forutsetter ikke bare teknisk atomvåpenkapasitet, men også industriell styrke, konvensjonelle forsvarsstyrker og et aktivt diplomati.

Bistand

Bistand er ikke løsningen – men fortsatt nødvendig

Utviklingen i norsk bistandspolitikk er urovekkende. En stadig større andel av bistandsbudsjettet bindes opp i flyktningutgifter i Norge og støtte til Ukraina, mens bare 54 prosent går til de ­fattigste landene. I forslaget til revidert nasjonal­budsjett flyttes 655 millioner kroner fra bistandsbudsjettet til økte utgifter til ukrainske flyktninger i Norge. Det er et tydelig politisk signal om nedprioritering av de mest sårbare landene. Høyre og Frp har tatt til orde for betydelige kutt. Ambisjonen om global omfordeling er blitt svakere også på venstresida. De store spørsmålene om imperialisme, makt, avhengighet og ulik utvikling prioriteres ikke på venstresiden.

Kollektivtransport

Se til Sverige: Kutt kollek­tiv­pri­sene, Støre!

Mens norske kollektivpriser har steget år etter år, tar Sverige nå et kraftfullt grep i møte med energikrisen: De halverer prisen på månedskort for kollektivreisende. Det bør være en vekker for Norge. Når selv høyresiden i Sverige ser behovet for å gjøre kollektivtransport billigere, er det vanskelig å forstå hvorfor Jonas Gahr Støre og regjeringen fortsatt nøler. I årevis har kollektivprisene i Norge økt raskere enn lønningene for mange vanlige folk. Likevel har Sp gått sammen med Høyre og Frp for å gjøre bensin billigere. Samtidig har prisene på kollektivtransport, som mange med dårlig råd er helt avhengige av, økt langt mer enn bensinprisene. Det er en skjevhet som må rettes opp. Når drivstoffprisene nå er lavere enn på fem år, gir det ingen mening å bruke milliarder på å forlenge avgiftskuttet på drivstoff. De pengene bør heller brukes på billigere og bedre kollektivtransport, ladeinfrastruktur og tiltak som gjør det enklere å velge miljøvennlig.