Truls Gulowsen har delt denne artikkelen med deg.

Truls Gulowsen har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattNaturvern

Historisk rettssak for Førdefjorden

Kamp: Aksjonister har i årevis kjempet mot deponi i Førdefjorden. Nå avgjøres saken i Høyesterett. Her fra en demonstrasjon i 2022. Foto: Ole Berg-Rusten, NTBKamp: Aksjonister har i årevis kjempet mot deponi i Førdefjorden. Nå avgjøres saken i Høyesterett. Her fra en demonstrasjon i 2022. Foto: Ole Berg-Rusten, NTB

Det går et historisk sus gjennom Høyesterett når vi i dag møter for å stanse dumpingen av gruveavfall i Førdefjorden. Vinner vi, blir det en av de største miljøseirene i norsk historie – ikke bare for Førdefjorden, men også for alle andre fjorder, elver og vann.

Engebøfjellet reiser seg mektig opp over Førdefjorden og den vesle plassen Engebø. Det er ikke mange som vet det, men akkurat der Nordic Mining har sprengt plass til sitt gruveanlegg, er det funnet spor fra bronsealderen og steinalderen, opptil seks tusen år gamle. Blant funnene var små fiskesøkker av kleberstein med furer til feste av snøre eller nett. For folkene som bodde her, var fisket i fjorden selve livsgrunnlaget.

Nå går det et transportbånd med stein der Engebøs grønne lier tidligere løp ned mot fjorden. Når steinen er knust og mineralene hentet ut, dumpes gruveavfallet i sjøen. Staten har gitt gruveselskapet tillatelse til å dumpe 170 millioner tonn. Det vil utrydde alt liv i deponiområdet.

Havbunnen her har fått høyeste score for biologisk mangfold av Havforskningsinstituttet. Forskerne har funnet rødlistede arter som bambuskorall og blålange og en sjeldent rik bunnfauna. Og vegg i vegg med deponiet ligger et stort sjøkrepsfelt og viktige gyte- og oppvekstområder for torsk, hyse og en rekke andre fisker.

Er det forsvarlig å dumpe enorme mengder med finmalt steinstøv her? Nei, er det klare svaret fra havforskerne. Er tillatelsen til utslippet i tråd lover og forskrifter? Vi mener at svaret utvilsomt er nei, og det er det Høyesterett nå skal avgjøre.

«Denne saken handler om at staten må følge lovene»

Og vi har god grunn til å være optimistiske. Hele tre norske domstoler har slått fast at utslippstillatelsen er ugyldig. Det skjedde først i Borgarting lagmannsrett, hvor vi vant en klar seier i august i fjor. Da regjeringen likevel ikke ville trekke tillatelsen tilbake, tok vi saken til retten og ba om et midlertidig dumpeforbud. Selv om vi ikke har vunnet frem, har både Sogn og Fjordane tingrett og Gulating lagmannsrett slått fast at utslippstillatelsen er ugyldig. Dommen fra Gulating lagmannsrett kom 15. april og er ikke til å misforstå: «Det er med andre ord sannsynliggjort at [selskapet] ikke har rett til å utnytte utslippstillatelsen. Deponering av gruveavfall uten utslippstillatelse vil være forbudt, jf. forurensningsloven §§ 7 og 28.»

Det betyr at dumpingen av gruveavfall må stanse hvis også Høyesterett kommer til samme konklusjon. Her er lagmannsrettens dom stikk i strid motpartens syn. Både staten og gruveselskapet har tidligere meldt at dumpingen vil fortsette selv om de taper. Når vi leser dommen fra Gulating, er det tydelig at retten vil hindre at Førdefjord-saken blir en ny «Fosen-sak» der miljøskaden bare fortsetter og fortsetter, uten gyldig tillatelse. Vinner vi, har gruveselskapet plikt til å stanse dumpingen – og regjeringen må trekke tillatelsen.

Det er en bred allianse som står bak Naturvernforbundet og Natur og Ungdom i denne saken. Norges Jeger- og Fiskerforbund og Norske Lakseelver har blitt med som partshjelpere, og 40 organisasjoner, lag og partier har blitt med i alliansen som støtter Fjordsøksmålet.

Det er viktig å få frem at vi ikke er mot utvinning av mineraler, og at det finnes gode alternativer til sjødeponi. Denne saken handler om at staten må følge lovene og forskriftene som skal beskytte naturen mot forurensning. Gruveselskapet driver i dag med en ulovlig utslippstillatelse, og flere hundre tusen tonn med gruveavfall er allerede dumpet i fjorden.

Vinner vi i Høyesterett, vil vi få slått fast at terskelen for å gi tillatelse til forurensning av vannressurser er langt høyere enn praksis i norsk forvaltning. Det holder ikke å vise til inntekter og arbeidsplasser, slik regjeringen har gjort i tillatelsen til Nordic Mining.

Selv om sporene fra steinalderboplassene er borte fra Engebø, må vi huske hva historien forteller. Det er ikke mineraler vi mennesker lever av. Akkurat som for seks tusen år siden er livsgrunnlaget en ren og levende natur. La fjorden leve!

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Tilskudd

Svar til Utrop

Arbeiderparti-regjeringen er opptatt av at vi bruker fellesskapets midler på riktig måte. Derfor har vi endret ordningen for nasjonale ressurssentre for integrering slik at det nå er en åpen og søknadsbasert prosess. Mer åpenhet skal gi tillit, fremfor at politikerne forfordeler midler til organisasjoner de liker best. Utrop-redaktør Majoran Vivekananthan er kritisk i Klassekampen 14. april. Utrop er en av søkerne som ikke fikk tildelt midler gitt de kriteriene som nå gjelder for tilskuddsordningen, forvaltet av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Mitt departement er siste klageinstans og derfor kan ikke jeg kommentere dem direkte, men jeg vil si noe om hvorfor ordningen er lagt om. I flere år har enkelte organisasjoner på integreringsfeltet vært navngitt i statsbudsjettet.

Klima

Veikt svar på klima­krisen

Risan og Becks kronikk i Klassekampen 29. april om klimakrisa treffer godt når den beskriver alvoret og den økende usikkerheten i klimaforskningen. Nettopp derfor blir det et problem at den stanser ved diagnosen. De har rett i én ting: usikkerhet er ikke et argument for å vente. Tvert imot. Men der stopper kronikken – i en dramatisk erkjennelse uten politiske konsekvenser. Det holder ikke. Når vi får presentert scenarioer der oppvarmingen kan akselerere, der vippepunkter kan nås før 2050, og der havstrømmer som AMOC kan kollapse, er ikke svaret mer undring.

Utviklingspolitikk

Kal­ten­borns sjette bud

Generalsekretær Anne Cecilie Kaltenborn i Kirkens Nødhjelp lanserer «Ti bud for ny norsk utviklingspolitikk» i Klassekampen 30. april. En slags mal er vel hentet fra Bibelens ti bud, andre Mosebok kap. 20 i Det gamle testamente. Der er det blant tale om at man ikke skal begjære sin nestes ektefelle, ei heller sin nestes eiendommer. Utmerkede bud. Sjette bud fra Kirkens Nødhjelp: «Norge skal ikke begjære å lete etter mer olje og gass.» Javel, nei.