Noter

Noter

«Bieber-feberen herjar framleis», melder NRK. «Justin Bieber launches a major comeback in the desert», lyder en overskrift i The Guardian. I skrivende stund ligger kanadieren på førsteplass av Spotifys globale toppliste – blant de femten låtene på topp er faktisk sju av låtene hans. Er Biebz back på ekte? Var en dobbelt Coachella-gig alt som skulle til!? Nei, så du hans bokstavelig talt nedstrippede framføring av fjorårets «Yukon» på Grammyutdelingen i februar, kunne du se at han her har mer å komme med. Vi venter spent på hvor dette går – om han blir dratt med av barnestjernedemonene igjen, eller ikke.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Essay

Hva gjør noe fengende?

En god popmelodi trenger ikke nødvendigvis å overraske oss, skriver Ketil Kinden Endresen.

Album

Gjennom porten

Solid fra Bjørnstad og Haga, men melodiene fester seg ikke.

Kommentar

Wham i Kina

Jeg har fulgt manager, låtskriver, forfatter og filmskaper Simon Napier-Bell tett siden debutboka «You Don’t Have To Say You Love Me» fra 1983. På 60-tallet var han en kontroversiell manager for bl.a. The Yardbirds og Marc Bolan, mens på 80-tallet var han mannen som tok Wham til det kommunistiske Kina, som første vestlige popgruppe. Kina hadde vært lukket mot omverdenen noen tiår etter 1949-revolusjonen. Markedsreformen og den økonomiske åpningen kom i 1978 mens full integrering i verdensøkonomien først skjedde i 2001. I forbindelse med premieren på dokumentaren «Wham! 10 Days in China» 28. juli i år lempet Napier-Bell noen fornøyelige anekdoter på Substack-siden sin. Det var i mai 1983 på Bombay Brasserie, South Kensington i West London det skjedde. Napier-Bell og management-partneren Jazz Summers hadde sitt første middagsmøte med sin nye signering, Wham.