Andreas Bjørnbekk har delt denne artikkelen med deg.

Andreas har delt denne artikkelen

Bli abonnent
Kronikk

Bedre føre var

Palantir er en direkte trussel mot norsk demokrati og sikkerhet.

KARPOLOGIEN: Palantir har publisert et «manifest» på 22 punkter, som opprinnelig stammer fra den nye boka til selskapets daglige leder, Alexander Karp. Innholdet er oppsiktsvekkende, skriver kronikkforfatteren. Foto: Kevin Dietsch, Getty Images/AFP/NTBKARPOLOGIEN: Palantir har publisert et «manifest» på 22 punkter, som opprinnelig stammer fra den nye boka til selskapets daglige leder, Alexander Karp. Innholdet er oppsiktsvekkende, skriver kronikkforfatteren. Foto: Kevin Dietsch, Getty Images/AFP/NTB

Forrige helg publiserte det amerikanske militær- og overvåkingsselskapet Palantir en manifest-lignende punktliste som burde leses som en direkte advarsel for enhver forkjemper for demokratiet.

Via 22 punkter fremmer det sin visjon for demokratiets arvtager: den teknologiske republikken.

Punktene inkluderer temaer som remilitarisering av Tyskland og Japan, demokratiet og mangfoldets svakhet, KI som det nye atomvåpenet, og nedbyggingen av et menneskebasert statsapparat.

Kort oppsummert: Palantir ønsker et militarisert, mindre demokratisk og et mer kulturelt hierarkisk Vesten. Palantir er selskapet som skal muliggjøre transformasjonen fra vårt overpasifistiske liberale samfunn til en elitestyrt, krigsklar og KI-drevet sivilisasjon. Selv om det er USA Palantir refererer til i første omgang, handler det om Vesten i stort.

Hvorfor et amerikansk tekselskap skal mene noe om Tyskland og Japans remilitarisering er et spørsmål i seg selv. Da kan man lure på hva annet det har tanker om.

22-punktslisten er opprinnelig et utdrag fra Palantirs daglige leder Alexander Karps nye bok, «The Technological Republic: Hard Power, Soft Belief, and the Future of the West». At Palantir som selskap gjengir den personlige verdensforståelsen til sin leder punkt for punkt som sin egen, er ekstraordinært.

Karp har fått mye oppmerksomhet de siste årene som sjef for Palantir. Kanskje det er derfor ett av punktene bygger på at offentlige personer skal få blankofullmakt til å ytre hva de vil, nærmest uten motstand. Karp selv er kjent for å ikke akkurat legge bånd på seg. På et investormøte skrøt Karp av at Palantir skremmer fiender og «av og til dreper dem».

Karp er ikke alene om å ville endre og kontrollere verden. Hans nære venn og Palantir-grunnlegger Peter Thiel er med på et slags pervertert korstog, for eksempel når han holder lukkede foredrag i Roma der han kaller miljøvernforkjempere og KI-skeptikere som ønsker regulering av teknologi for Antikrists legionærer. I likhet med sin protesjé, USAs visepresident JD Vance, gjør han også et forsøk på å sverte Pave Leo XIVs budskap om fred og ansvarlighet.

Det paven, miljøvernforkjempere og KI-skeptikere har til felles, er at de uttrykker et ønske om en fredeligere, menneskebasert og naturvennlig verden. Jeg må innrømme at jeg ikke helt ser koblingen til Antikrist i den verdiaksen.

Palantir er et overvåkings- og dataanalyseselskap som jobber tett med sivile og militære aktører verden over. Blant annet selger det KI-drevet programvare til forsvar, etterretningstjenester, politi og grensekontroll.

Direkte relevant for nordmenn er det at Palantir har en omfattende kontrakt med Tolletaten, som blant annet, ifølge finansminister Jens Stoltenberg, «innebærer å vurdere risiko for om inn- og utførsel av varer etterlever regelverk, og til å avdekke bevisst ulovlig import og organisert kriminalitet».

«Palantir ønsker et militarisert og mindre demokratisk Vesten»

Det høres for så vidt nobelt ut – men dette er de samme teknologiske systemene som styrker Palantirs løsninger på et helhetlig nivå, og som gjør selskapet stadig mer uunnværlig i vår egen stat.

I beste fall er Norge på denne måten med på å støtte Palantir som selskap både med penger og verdifulle erfaringer. I verste fall gjør vi oss avhengige av systemet som på sikt vil undergrave suvereniteten vår.

Man skulle tro at det var enkelt å bare si «nei» til Palantirs tjenester, men det er det tydeligvis ikke. Palantirs systemer er så mektige at det blir vanskelig for myndighetene å velge dem vekk med mindre de blir tvunget.

Tyske delstater er et skrekkeksempel. Palantirs tjenester kjøpes av overivrige politikere før lovverket tillater dem, og ofte er det bare domstolene som utsetter eller stanser innføringen av de nye systemene.

Med andre ord: demokratier undergraver egne lover, tøyer dem, gjør spesialunntak eller forsøker å skrive dem om helt, og det først etter at avtaler er signert.

Anklager om «teknofascisme» kommer blant annet fra teknologifilosof ved universitetet i Wien Mark Coeckelbergh. Cas Mudde, statsviter og forsker på høyrepopulisme ved University of Georgia, sier at det er «noe av det skumleste jeg har lest på en stund», og at Europa må kutte alle sikkerhetsbånd med selskapet.

Den greske økonomen og politikeren Yanis Varoufakis, arkitekten bak uttrykket «teknoføydalisme», sier manifestet uttrykker Palantirs ønske om å skape en blodig verden der «etikk er for tapere».

For Norges del stopper det imidlertid ikke med Tolletaten. Oljefondet under Nicolai Tangens ledelse økte i fjor sine investeringer i Palantir, som i dag betyr at Norge eier verdier tilsvarende 52 milliarder kroner i selskapet. Det er en betydelig eierandel på 1,22 prosent. Oljefondet stemte til og med for at Karp og Thiel skulle forbli en del av ledelsen så sent som 5. juni 2025, som i praksis betyr at Norge støtter maktpersoner med sterke antidemokratiske og krigsforherligende ideologier. Etikkrådet er det vanskelig å få øye på.

Forsvaret har ikke inngått en egen avtale med Palantir. Likevel jobber vi med selskapets systemer via Natos Maven Smart System.

Norge og Europa har ikke råd til å være så kortsiktige. Vi har ikke fullt innsyn i teknologien som utvikles, og selskapet uttrykker en dominerende Amerika-først-filosofi.

Selv om dataene i Tolletatens tilfelle er lagret på europeiske servere, drives serverne av amerikanske selskaper. Det er umulig å vite hvor grensene går, eller hva som er mulig når «all bets are off».

Som med klima og KI for øvrig, er det å ta en «føre var»-tilnærming til Palantir det eneste fornuftige. Faktisk er det helt nødvendig.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Kronikk

Småskala grønn­sak­pro­du­senter kan løfte selvfor­sy­ningen – nå er det opp til regje­ringen å anerkjenne det i jordbruks­for­hand­lin­gene.

De ekstra oljeinn­tek­tene bør gå til å sikre fremtidig verdi­skap­ning, ikke til å berike oljein­ves­torer.

Det kan bli et indu­stri­eventyr. Hvorfor vil ikke Kjerne­kraft­ut­valget ta i bruk thorium?