Akkurat nåAkkurat no

Trioving

Kvarg Nikolai Svartaasen

Eg sleit med å få dagane til å gå. No går det betre. For ei stund sidan kjøpte eg meg ein ny hengelås. Nokre nabogutar hadde brote seg inn i vedskjulet. Dei var på jakt etter heimebrent, men dei som kjenner meg, burde vite betre og skjøne at eg aldri ville ha oppbevart 96-en så tilgjengeleg.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Akkurat nå

Australia

Sydney er kjent for å ha et tøft leiemarked. Da søstera mi flyttet dit for å studere, endte hun i et stort kollektiv styrt av en humørsyk usbeker som av og til kastet ut folk midt på natta. Hun flyttet ut frivillig – og inn i et lite rekkehus sammen med tre venner. Så det var her vi fikk lov å bo da vi kom på besøk. Det luktet rart i huset, det kom skumle lyder fra veggene, og det lå en død rotte i en bøtte i bakgården. Men vi bodde gratis og sentralt. Dermed kunne vi gå tur til parken like ved og spille bordtennis i kveldsmørket.

Reisende back

Å bolle eller ikkje bolle

I dag skal eg slå eit slag for gjærbakst. Da pratar eg ikkje om ihelstekte lussekattar og kveitebollar frå alskens elendige skuleavslutningar, loppemarknadar og korpslotteri, men ordentleg gjærbakst baka av ei gamal dame frå ei seter langt inni Tuddal. Min ekstreme hunger etter gjærbakst gjorde at eg her om dagen var nøydd til å prøve det sjølv. Du trur meg sikkert når eg seier at eg ikkje altfor ofte bakar. Sist gong la eg alt bakeutstyret på ein lur plass. Problemet er at du aldri finn noko igjen når du legg det på ein lur plass. Veit du forresten kva du kallar ein bipolar konditor? Glasur. Apropos glasur. Etter at bollane mine var ferdige, var det berre glasuren som sto att. Glasur For mykje vatn For mykje melis For mykje vatn.

Kvarg Nikolai Svartaasen

Brunei

Alkholmessig er Brunei tørrlagt, men i hovedstaden Bandar Seri Begawan bor nesten 15 prosent av innbyggerne på vannet. 10.000 mennesker har sine hjem på påler i bydelen Kampong Ayer, en kjapp båttur over elva fra sentrum. Det var også her jeg skulle tilbringe natta, hos en familie som leide ut et rom i hjemmet sitt. Det ble gjort stor stas på meg da jeg kom fram. I resepsjonen/stua ble jeg plassert på en stol som minnet litt om en trone, og mens jeg satt og smilte med et tradisjonelt skjerf, ble jeg fotografert både alene og sammen med familien. Så fikk jeg rommet mitt og lempet av bagasjen. Det var på tide å utforske denne vann-landsbyen. Jeg trasket rundt på halvannen meter brede bruer langs og mellom hus.

Reisende back