Hanne Skogvang Stork har delt denne artikkelen med deg.

Hanne har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattEldreomsorg

Oslo kommune skremmer og raner sårbare eldre

Kommunen dobler nå husleien i sine omsorgsboliger, med det resultat at beboerne sitter igjen med småpenger til helt grunnleggende tjenester. Den varslede husleieøkningen sprer frykt og angst hos våre mest sårbare innbyggere.

Bakgrunnen for krisen er et vedtatt prinsipp i Oslo om at det skal være «gjengs leie» for omsorgsleiligheter, i praksis tilsvarende markedsleie. Vi representerer beboere på Lovisenberg omsorg+, og har sett våre foreldre og andre beboere bli redde for å bli satt på gata, siden husleieøkningen er på over 80 prosent. Etter medieoppslag kom forsikringer om at økning i leien skulle komme «moderat og gradvis over tid», og som «trinnvis justering». I bydel St. Hanshaugen viste dette seg å være en bløff, husleieøkningen er nå iverksatt fra 1. august. Omsorg+ er ikke et vanlig leieforhold. Det er et botilbud for eldre som er fysisk og kognitivt svekket, og som trenger trygghet, tilsyn og et mer omsorgsnært tilbud enn det som finnes på det ordinære boligmarkedet.

For mange er dette siste hjem i livet. Tilbudet er ikke preget av luksus, standarden er ganske enkel. Likevel behandles boligene som vanlige utleieobjekter i markedet. Det er en kategorifeil med alvorlige konsekvenser. Enkelte beboere er minstepensjonister, andre har gitt bort det de hadde av penger til barn og barnebarn, og noen sitter kun igjen med penger til sin egen begravelse. Husleieøkningen utfordrer ikke bare privatøkonomien. Den utfordrer verdigheten og grunnprinsipper for eldreomsorg i Norge.

«For mange er dette siste hjem i livet»

Bydelene henviser til boligkontorene for å søke bostøtte, men dette er et blindspor som er heftet med mye usikkerhet, siden det er høyst uklart hva en støtte vil kunne innebære i kroner. Bydelsutvalgsleder Gudmund Brede (AP) har uttalt at bydelen «ikke har penger» og at Omsorg+ må drives etter selvkostprinsipp. Reviderte tall viser at Oslo gikk med milliardoverskudd i 2025. Vi anser husleieøkningen som et iskaldt politisk valg, ikke en økonomisk nødvendighet.

Spørsmålet til Oslos politikere er enkelt: Skal Omsorg+ fortsatt være en boform for eldre med behov for trygghet og tilrettelegging? Eller skal den i praksis omdefineres til et ordinært leieforhold underlagt markedslogikk? Begge deler kan ikke være sant samtidig.

At noen i det hele tatt har tenkt at «gjengs leie» er et passende prinsipp for våre gamle var et feilgrep. Vi krever at dette revurderes politisk, fra grunnen av.

Oslos politikere driver et farlig spill om norsk eldreomsorg, som i praksis er et ran av pensjonen og sparepengene til våre gamle og pleietrengende.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Ukraina

Grove påstander om «ukrainsk fascisme»

I et merkelig intervju i Klassekampen 6. juni snakker den kontroversielle ukrainske historikeren Marta Havryshko over to sider om «ekstreme høyregrupper», «radikale nasjonalister» og «marginaliserte nasjonalister», som har «stadig mer makt og innflytelse i militæret og samfunnet» og et «fastere grep om Ukrainas minnepolitikk». Det er en ukritisk monolog, der grove påstander om «ukrainsk fascisme», den ukrainske opprørshæren UPA og «nazister» fra Azovbrigaden får stå uimotsagt, basert på tatoveringer og løsrevne eksempel. Et intervju med en så kontroversiell historiker, om et så konfliktfullt tema som historien om UPA, kan ikke bli framstilt så ensidig og propagandistisk! I intervjuet hevder Havryshko at «nazisymboler normaliseres» blant ukrainske soldater, at høyreekstreme grupper har en «gullalder i krigen», uten fnugg av fakta, foto, forskning, statistikk eller navn på konkrete høyreekstreme ukrainske grupper. Azovbrigaden brukes som eksempel på et «ytre høyre-miljø», til tross for at det er en offisiell brigade i Ukrainas nasjonalgarde, som er underlagt forsvarsdepartementet og senest i begynnelsen av juni deltok i Nato-øvelsen Aurora-2026 på Gotland i Sverige. Å omtale dem som et «ytre høyre-miljø» er uakseptabelt, særlig når slike uttalelser ofte brukes i Kreml-propaganda for å rettferdiggjøre kampen mot Kyivs «nazistiske regime». Ukrainas historie under andre verdenskrig bør studeres mer nyansert enn hos Havryshko. Andre historikere, Yaroslav Hrytsak, Serhii Plokhy, V.

Oslo kommune

En sprikende plan om sentra­li­sering

Høyre, Venstre, Arbeiderpartiet, KrF og Fremskrittspartiet er visstnok enige om en bydelsreform i Oslo. Når de flagger enigheten, høres det ut som de snakker om helt ulike saker. De sprikende historiene rommer imidlertid én sentral sannhet: Flertallet i bystyret er i ferd med å bruke mye penger på å flytte makt og tjenester vekk fra innbyggerne. De ulike partienes feiring av sine hjertesaker, dekker over hvordan avtalen vil føre til sentralisering. Prislappen for sentraliseringen er gigantisk. Partiene snakker om å flytte makt og ressurser til bydelene, men i avtalen på 58 punkter fremstår dette bare som gode intensjoner som egner seg i festtaler. Det er lite forpliktelser som faktisk flytter makt nærmere folk.

Språk

Grunnleie, ikke grunnrente!

Hvorfor skriver journalister alltid om grunnrente når det er snakk om skatt på lakseproduksjon? Rente er meningsløst i denne sammenhengen, for dét er noe man betaler når man låner penger (lånerente) eller får når man setter penger i banken (innskuddsrente). I denne sammenhengen må rente være en ­feiloversettelse av det engelske rent, som ikke betyr rente, men leie. Og det er leie det er det snakk om her, for bruk av fellesarealer i sjøen som man legger beslag på, så ikke andre kan ferdes eller fiske der. En annen grunn til beskatning er kompensasjon for problemer som produksjonen fører til: forurensing av havbunnen under anleggene, oppblomstring av lakselus og rømming av laks som blander seg med villaksen. Iallfall så lenge produsentene ikke pålegges å rydde opp etter seg og løse problemene. Dét hadde jo vært det beste.