Hanne Skogvang Stork har delt denne artikkelen med deg.

Hanne har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattEldreomsorg

Oslo kommune skremmer og raner sårbare eldre

Kommunen dobler nå husleien i sine omsorgsboliger, med det resultat at beboerne sitter igjen med småpenger til helt grunnleggende tjenester. Den varslede husleieøkningen sprer frykt og angst hos våre mest sårbare innbyggere.

Bakgrunnen for krisen er et vedtatt prinsipp i Oslo om at det skal være «gjengs leie» for omsorgsleiligheter, i praksis tilsvarende markedsleie. Vi representerer beboere på Lovisenberg omsorg+, og har sett våre foreldre og andre beboere bli redde for å bli satt på gata, siden husleieøkningen er på over 80 prosent. Etter medieoppslag kom forsikringer om at økning i leien skulle komme «moderat og gradvis over tid», og som «trinnvis justering». I bydel St. Hanshaugen viste dette seg å være en bløff, husleieøkningen er nå iverksatt fra 1. august. Omsorg+ er ikke et vanlig leieforhold. Det er et botilbud for eldre som er fysisk og kognitivt svekket, og som trenger trygghet, tilsyn og et mer omsorgsnært tilbud enn det som finnes på det ordinære boligmarkedet.

For mange er dette siste hjem i livet. Tilbudet er ikke preget av luksus, standarden er ganske enkel. Likevel behandles boligene som vanlige utleieobjekter i markedet. Det er en kategorifeil med alvorlige konsekvenser. Enkelte beboere er minstepensjonister, andre har gitt bort det de hadde av penger til barn og barnebarn, og noen sitter kun igjen med penger til sin egen begravelse. Husleieøkningen utfordrer ikke bare privatøkonomien. Den utfordrer verdigheten og grunnprinsipper for eldreomsorg i Norge.

«For mange er dette siste hjem i livet»

Bydelene henviser til boligkontorene for å søke bostøtte, men dette er et blindspor som er heftet med mye usikkerhet, siden det er høyst uklart hva en støtte vil kunne innebære i kroner. Bydelsutvalgsleder Gudmund Brede (AP) har uttalt at bydelen «ikke har penger» og at Omsorg+ må drives etter selvkostprinsipp. Reviderte tall viser at Oslo gikk med milliardoverskudd i 2025. Vi anser husleieøkningen som et iskaldt politisk valg, ikke en økonomisk nødvendighet.

Spørsmålet til Oslos politikere er enkelt: Skal Omsorg+ fortsatt være en boform for eldre med behov for trygghet og tilrettelegging? Eller skal den i praksis omdefineres til et ordinært leieforhold underlagt markedslogikk? Begge deler kan ikke være sant samtidig.

At noen i det hele tatt har tenkt at «gjengs leie» er et passende prinsipp for våre gamle var et feilgrep. Vi krever at dette revurderes politisk, fra grunnen av.

Oslos politikere driver et farlig spill om norsk eldreomsorg, som i praksis er et ran av pensjonen og sparepengene til våre gamle og pleietrengende.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Rødt nordland

Feil om Rødt

Klassekampens oppslag om nominasjonsstrid i Nordland i går inneholder en stygg faktafeil: Monica Tangen er ikke lokallagsleder i Bodø, som avisa hevder, hun er ikke engang medlem! Hun gikk av vinteren 2023 og meldte seg ut av partiet seinere samme år. Seinere flagget hun medlemskap i SV offentlig, før hun for mindre enn to uker siden – bare timer etter at hun ble foreslått av Rødt Vega – igjen dukket opp som medlem i Rødt. Denne gang i Rødt Vega, samme kommune som Per Anton Nesjan, den foreslåtte 2.-kandidaten, bor i. For øvrig: 9,9 prosent på siste meningsmåling og opp fra tre til fem representanter i fylkestinget tyder kanskje heller ikke på at innsatsen fra nåværende fylkestingsgruppe gir grunn til akutt bekymring for tilliten til Rødt blant nordlendinger?.

Rødt

Politisk ensrettet listetopp?

Klassekampen har 24. september en sak der sittende gruppeleder i Rødt Oslo, Siavash Mobasheri, ikke bare vil ha de samme fire på topp som sitter i Oslo bystyre i dag, men også har sterke meninger om hvem som skal stå på alle de ti kumulerte plassene. Det er sjelden en person innstilt som førstekandidat legger tyngden sin i å påvirke hele lista fra plass én til ti. For medlemmene i Rødt Oslo er valg av toppkandidater også et spørsmål om politikk og strategi. Det er strid om tre sterke kvinnelige kandidater på topp ti: Maren Njøs Kurdøl, Ylva Holm-Torsteinsson og Mari Eifring er blant de ti kumulerte som støtter Rødts politikk og strategi. Rødt på Stortinget har gitt resultater som innstramminger i innleieregler og forbud mot bemanningsforetak på byggeplasser i Oslo, løfta kampen mot strømpriskrisa og nå fremmer Rødt viktige tiltak for å regulere datasentre. Norge har anerkjent Palestina som selvstendig stat etter Rødts forslag på Stortinget.

Adhd

ADHD i mediene

Nå virker det som om Klassekampen tar stafettpinnen videre i ADHD-debatten. I Klassekampens artikkel «Urolig for ny ADHD-vekst» (30. september) kan leseren sitte igjen med inntrykk av at ADHD-medisinen Aduvanz er blant de aller mest brukte legemidlene i Norge. Klassekampen burde utvise større varsomhet og redelighet i sin omgang med tall. Når statistikk presenteres uten nødvendig kontekst, kan leseren få et skjevt bilde av utviklingen. Hvis vi ser på antall personer som hentet ut minst én resept i 2025, får vi en annen rangering av de mest brukte reseptbelagte legemiddelgruppene i Norge: blodtrykksmedisiner, kolesterolsenkende medisiner, antidepressiver, vektreduksjonsmidler («slankesprøyter») og ADHD-medisiner. Det var altså flere som hentet ut legemidler for vektreduksjon enn ADHD-medisiner. Debatten om ADHD preges i økende grad av moralisme og mistenkeliggjøring.