Trine Berglie Spjeldnæs har delt denne artikkelen med deg.

Trine har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKulturtilbud til unge

Korttenkt av Bydel Alna

Haugerud strykeorkester trues av nedleggelse selv om kuttene i Oslo kulturskole er stoppet. Grunnen er bydel Alnas kutt i støtten som behøves for å holde prisen på tilbudet nede og sikre bred deltakelse. Bydelen står dermed i fare for å rasere et fritidstilbud som har stor betydning for nærmiljøet og orkesterets medlemmer, og som også er viktig for storsamfunnet.

«Haugerud strykeorkester fremstår som et demokratisk kraftverk»

Kulturskolene kritiseres for å mislykkes med sitt inkluderende oppdrag. Den største andelen kulturskoleelever er jenter med foreldre trygt plassert i middelklassen. Høye priser på aktivitetene virker ekskluderende, og kulturskolene er ofte kulturelt og sosialt utilgjengelige for målgrupper som ikke har en opparbeidet tilknytning til skoleslaget.

Arbeidet som er gjort i Haugerud strykeorkester bryter med disse trendene. Ved å holde prisen på et minimum er orkesteret i praksis åpent for alle. I tillegg må det ha foregått et omfattende arbeid for å rekruttere og beholde barn og unge i strykeorkesteret, særlig i en bydel som Alna der mange har inntekt, klassetilhørighet og kulturell bakgrunn som tilsier at de ikke i utgangspunktet har en kulturskoletilknytning.

Men hva står på spill hvis strykeorkesteret legges ned? Er det «kun» elevers opplæringstilbud, det sosiale miljøet og lærernes jobb? Ja, alt dette. I tillegg kan vi miste mange unge menneskers kulturelle deltakelse og dermed en del av vår felles demokratiutvikling og kulturelle motstandskraft. Haugerud strykeorkester har nemlig betydning for oss alle.

Stortingsmeldingen Oppleve, skape, dele: Kunst og kultur for, med og av barn og unge fremhever barn og unges kulturelle deltakelse som en demokratisk rettighet og som noe som bygger et demokratisk samfunn og sikrer demokratiutvikling. Muligheten til å ytre seg kulturelt er en grunnleggende demokratisk praksis, og mangfold og bred representasjon i ytringene er viktig for demokratiet.

I dette lyset fremstår Haugerud strykeorkester som et demokratisk kraftverk: Det gir barn og unge mulighet for kulturell deltakelse i en bydel som har få slike tilbud. Det bidrar også med muligheter for rike kulturelle ytringer fra barn og unge med andre bakgrunner enn det som er mest vanlig i Kulturskole-Norge. Kraftsenteret som orkesteret utgjør angår oss alle: Dette handler om vårt felles demokratiprosjekt som strekker seg langt utenfor Haugerud og Oslo, og som omfatter hele det norske samfunnet.

NOU-en Musikklandet trekker forbindelser mellom musikalsk deltakelse, beredskap og motstandskraft. I krisetider kan musikk samle oss og hjelpe oss å utforske felles fortellinger og følelser. Dette styrker vår forsvarsevne. I dette perspektivet får Haugerud strykeorkester nok en dimensjon, i tider som er mer urolige enn på lenge. Alna bydels forslag om å kutte støtten til orkesteret fremstår også som særs korttenkt. Vi oppfordrer politikerne til å tenke om igjen, og til å verne om deltakelse, demokrati og motstandskraft!

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Skatteetaten

Etaten overrap­por­terer og direktøren feilin­for­merer

Klassekampen skriver i en artikkel 18. mai at det store flertallet av Skatteetatens kontroller er enkle såkalte «formalkontroller» hvor alvorlige feil som avdekkes, blant annet grov arbeidslivskriminalitet og virksomheter som ikke er momsregistrert, ikke blir fulgt opp. I november kom Riksrevisjonen med en knusende rapport, «Skatteetatens kontroll med merverdiavgift» om momssvindel. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité var enig i kritikken fra Riksrevisjonen, og i at Skatteetaten ikke etterlever reglene om ileggelse av tilleggsskatt. To år tidligere kom Riksrevisjonen med tilsvarende sterk kritikk av Skatteetatens kontroll av skjulte inntekter og formue i utlandet, et område som i flere år har vært høyt prioritert. Skattedirektør Nina Funnemark har ved flere anledninger forsikret om at kontrollen har blitt så mye bedre og at Skatteetaten foretar flere kontroller mot næringsdrivende innen alle kontrollkategorier sammenliknet med 2023. Hun har også sagt at målet er å kontrollere de personene og selskapene der risikoen for unndragelser er størst, slik at vi ikke belaster den seriøse delen av næringsdrivende unødvendig, se NRKs dokumentarsak 5. juni 2024, «Interne dokumenter i Skatteetaten varsler om lavt kontrollnivå».

Fotball-vm

Hvor sunt er det med denne fotball­fe­beren?

Etter 28 års ventetid er det opplagt at fotball-VM skaper engasjement. Likevel oppstår det et merkelig fenomen under mesterskapet. Den sunne idrettsgleden bikker fort over i en ren feberfremkalt besettelse. Det enorme antallet lag i turneringen gjør nåløyet ekstremt trangt, men for denne verdens største idrett går tilstandene her i landet fullstendig av hengslene. Voksne, ellers fornuftige mennesker ligger søvnløse, analyserer tekniske detaljer i lunsjen og feller tårer over et sportsresultat. Det er fascinerende hvordan et sportsarrangement kan lamme all oppmerksomhet, mens alvorlige kriser, konflikter og store begivenheter ute i verden fullstendig havner i skyggen av en lærkule. Proporsjonene i et mesterskap med så hard konkurranse blir bortimot komiske når det feires som om suksessen er garantert, selv når oddsen er mikroskopisk. Det rasjonelle og globale perspektivet forsvinner fullstendig så lenge mesterskapet pågår.

Ukraina

Et svar til Kateryna G. Pedersen

Kateryna G. Pedersen kommenterer 17. juni intervjuet med meg som ble publisert i Klassekampen 6. juni. Pedersen kritiserer meg for ikke å ha framlagt tilstrekkelige bevis for normaliseringen av nynazistisk symbolikk i det ukrainske militæret. Intervjuformatet tillot imidlertid ganske enkelt ikke en detaljert drøfting. For lesere som er interessert i temaet, vil jeg henvise til min nylige artikkel i Responsible Statecraft, der jeg identifiserer konkrete militære enheter – langt utover de som er tilknyttet Azov – som bruker nazisymboler som Wolfsangel, SS-bolter, svart sol og nazi-ørnen som offisielle insignier. Jeg forklarer også hvorfor dette fenomenet har blitt normalisert i det ukrainske militæret og i samfunnet for øvrig, til tross for juridisk forbud mot nazisymboler – og hvorfor vestlige politiske eliter har valgt å se den andre veien. Pedersen hevder feilaktig at jeg refererte til Azov-brigaden.