I fylkestinget i Vestland 24. til 25. mars i år fattet et flertall fylkespolitikere et viktig vedtak for å sikre et mer demokratisk styrt kollektivtilbud.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
Debatt
Rødt
Et parti uten ungdom er et parti uten framtid
Omtrent 300 medlemmer, tillitsvalgte og folkevalgte i Rødt fra hele landet har sluttet seg til denne støtteuttalelsen. Den sier noe viktig: Støtten til Rød Ungdom er brei, tydelig og levende i hele partiet. Bakgrunnen er enkel: De siste ukene har det igjen oppstått en offentlig debatt om Rød Ungdom – i NRK og i Klassekampen. Kritikken i NRK i påsken handlet om at Rød Ungdom avholder landsmøter internt, uten presse til stede. Det er en merkelig kritikk. Praksisen er ikke ny. Den har vært sedvane i en årrekke, uten å være kontroversiell – før noen plutselig bestemte seg for å gjøre den til en sak. Selvsagt er ikke et landsmøte i Rød Ungdom med medlemmer helt ned i 13-årsalderen en trygg arena for politiske diskusjoner om det blir gjort om til et direktesendt reality-show. Særlig ikke nå, hvor det letes med lys og lykter etter noe å kritisere organisasjonen for. Det er mer enn nok å skulle snakke for en stor politisk forsamling for første gang. Ingen andre partier i Norge går så hardt ut mot egne ungdommer som Rødt – verken i offentligheten eller på bakrommet.
Felles oppropRomfart
En glad-nyhet
Artemis II er på vei tilbake til jorden. De har tatt en tur ganske lik den Apollo 8 tok i 1968, fortelles det fra lederplass i The Economist. Som sine forgjengere hadde de med seg kamera. Fra månen tok Apollo 8 det kanskje mest berømte noensinne: Av en «jordoppgang». Artemis II har også knipset sin versjon, som vi nå har sett i farger uten å måtte vente på landingen. Bildet sto på forsiden av verdens aviser i romjulen det året. 1968 hadde vært et helvetes år, ikke bare i USA. Og vi er ikke kommet lenge enn april i 2026. Earthrise-bildet dro det i land for 1968, i siste liten.
Lars ReinertsenØkonomi
Norges Bank gjør ting vondt verre
De fleste sjeføkonomer i media uttaler seg ensidig om prisvekst og rentenivå. De hevder at høyere inflasjon må bekjempes med økt eller uendret rentenivå. Ikke på noe tidspunkt påpekes det hvilke forhold som kan ligge bak prisveksten. Om de hadde gjort det, hadde det blitt åpenbart at et høyere rentenivå øker problemet fremfor å løse det. Vi har i flere kronikker siden 2023 eksemplifisert hvordan Norge ikke har en spesielt etterspørselsdrevet økonomi. Inflasjonen skyldes kostnadspress på økonomien, som i stor grad er import og høyere energipriser enn før. Disse to komponentene øker prisene til innsatsvarer, transport og lagring – og dermed utsalgspriser. I tillegg har kronekursen svekket seg de foregående år, som har gitt høyere importpriser.
Kristoffer V. Grude og Sigbjørn Galåen