Man lytter til musikk for å kjenne igjen noe sant, uavhengig av språket det synges på, skriver Ketil Kinden Endresen.
En tidlig høstdag i Bergen i 2008 ringte det britiske musikkmagasinet NME meg på min Nokia 3310. Casiokids hadde nettopp gitt ut «Grønt lys i alle ledd» – omtalt som den første norskspråklige popsingelen utgitt i England – og de ønsket å lage en sak om oss og den svenske artisten Familjen. Vi var to artister som sang på hvert sitt morsmål, og eksempler på at det lokale også kunne ha internasjonal appell.
Allerede abonnent? Logg inn
Ringrever og ungsauer spiller side om side i Egersund.
Bohuslav Martinůs særegne neoklassisisme bør inn på standardrepertoaret.
For første gang på fem år presenterte IFPI Norge denne måneden salgsstatistikk for den norske plateindustrien i perioden 2020–2025. I 2025 ble det i Norge omsatt innspilt musikk for 1,5 milliarder kroner, noe som er en oppgang 3,8 prosent fra 2024. Men det er ingen grunn til å sprette sjampanjen. Som det ble poengtert i forrige ukes Musikkmagasinet, fortsetter andelen norskeide innspillinger av totalmarkedet å krympe. Disse omsatte for 266 millioner kroner i 2025 – 17,8 prosent av totalen, og ned 7,7 prosent fra 2024. I perioden 2022–2025 har markedet for innspilt musikk vokst fra 1,27 til 1,5 milliarder, mens norskeide innspillinger som helhet ikke har tatt del i denne veksten. Det kan knappest betegnes som konjunktursvingninger – det er heller en strukturendring.