Dramatiske ting har begynt å skje i verdensøkonomien.
I Sør-Korea har de største matprodusentene advart om mangel på emballasjematerialer for å pakke inn mat. Risbønder i Indonesia strever med å finne poser for å frakte ris. I Australia advarer gruveindustrien om mangel på sprengstoff, som kan ramme produksjonen. Og fra Latin-Amerika til Sør-Asia, hvor plantesesongen er fullt igang, sier bønder at de vurderer å plante mindre grønnsaker og korn fordi de ikke har tilgang på nok gjødsel.
Alle disse manglene er knyttet til hendelser i den viktige sjøveien Hormuzstredet, utenfor Irans kyst. Sjøveien et sentralt knutepunkt i verdenshandelen. Siden USA og Israel startet krig mot Iran 28. februar, har skipstrafikken gjennom Hormuz nesten stanset opp, da Iran har forsøkt å regulere trafikken.
– Det er ikke bare priser som går opp. Det er nå en fysisk mangel på sentrale byggeklosser i den globale økonomien, forklarer Gregor Semieniuk.
Han er førsteamanuensis på University of Massachusetts Amherst, der han forsker på store strukturelle endringer i den globale økonomien, med særlig vekt på klimaendringer og ulikhet.
Semieniuk sier at konsekvensene av Hormuz-blokaden er farlige, dyptgående og svært uforutsigbare.
Ikke bare olje
Diplomatiske forsøk på å løse krigen som utløste blokaden, har hatt begrenset framgang. Mange ser nå signaler på at USA forbereder seg på en bakkeinvasjon av Iran.
Ifølge Semieniuk er det lite som tyder på at blokaden kommer til å åpne seg snart. Det er veldig dårlig nytt for en sårbar, globalisert verden.
Rundt en fjerdedel av global sjøbåra oljehandel passerer vanligvis gjennom denne sjøveien hver dag. Mangelen på disse viktige energikildene har fått Det internasjonale energibyrået (IEA) til å erklære «den største forsyningsforstyrrelsen i oljemarkedets historie».
Hormuzstredet er ikke bare en flaskehals for verdens olje og gass. Den forsyner også en rekke andre byggeblokker, som holder den globale økonomien gående. Dette inkluderer helium, gjødsel, plast, aluminium og sprengstoff.
– På kort sikt har verdensøkonomien ikke erstatninger for disse tingene og begrensede erstatningsmuligheter for energikilder, sier Semieniuk.
Han forklarer at konsekvensene av denne forsyningsmangelen blir verre for hver dag som krigen fortsetter, og at det vil ta tid før mange av de mer alvorlige utfallene lar seg merke.
Matkrise
Ett av scenarioene Semieniuk er mest bekymret for er en global mangel på mat. Hormuzstredet har nemlig en helt sentral posisjon i verdens tilgang på gjødsel.
– Det er vår og plantesesong. Bønder over hele verden står nå og skal bestemme seg for hva og hvor mye de skal plante. Disse avgjørelsene påvirkes av om de har tilgang på gjødsel eller ikke, sier Semieniuk.
Ifølge UNCTAD, passerer rundt en tredel av sjøbåra gjødselhandel gjennom stredet. Naturgassen som produseres av land i regionen, spiller nemlig en nøkkelrolle i produksjonen av ammoniakk, som er grunnlaget for det meste av nitrogenholdig kunstgjødsel.
Gulf-statene, som allerede produserer store mengder naturgass, huser derfor også store ammoniakk- og gjødselanlegg.
Semieniuk tror nå at mangelen på gjødsel vil gjøre at bønder kommer til å så mindre korn, for å unngå økonomiske tap. Dette problemet vil man først merke seg til høsten, når kornet skal innhøstes.
– Vi hadde en matkrise i 2022 da prisene gikk opp på grunn av Ukraina-krigen. Da var i det minste kornet der. Avlingene var altså ikke mindre, så selv om prosent gikk opp var det ikke en mangel. Nå kan det bli faktiske matmangler.
– Effektene fastlåses i dette øyeblikket. Vi føler kanskje ikke mye nå, men for hver dag som går, blir den kommende effekten verre, uten at man kan gjøre stort for å løse det, advarer han.
Asia hardest rammet
Regionen som er mest direkte påvirket av blokaden nå er Asia. Det er fordi storparten av produktene som passerer Hormuzstredet, spesielt olje og gass, sendes dit.
Mangelen på energi har gjort at flere lavinntektsland allerede har blitt tvunget til å krympe økonomiene sine. I Sri Lanka og Filippinene har man for eksempel allerede gått over til firedagers arbeidsuker.
– Mangelen på olje likner på reduksjonene i forbruk under koronapandemien. Da gikk folk heller ikke på jobb, tok fly eller kjørte bil. Man kan redusere forbruket på denne måten, men det vil påvirke hvordan vi lever livene våre, sier Semieniuk.
Det vil også bringe med seg lav vekst og høye priser. Asia produserer dessuten viktige varer, som økonomier over hele verden er avhengige av.
Semieniuk viser til Taiwan, som produserer rundt 90 prosent av verdens avanserte halvledere. Dette er viktige komponenter i nesten all moderne teknologi. Produksjonen trenger store mengder energi, som i Taiwan kommer fra gassen som fraktes gjennom Hormuzstredet.
– Til nå har Taiwan reddet produksjonen med å kjøpe gass fra USA, men den er dyrere, sier han.
Stille før stormen
Mange av de verste konsekvensene vil det ta tid før man merker. Matmangelen er noe man ikke vil merke før innhøstingssesongen om noen måneder. Mangelen på olje og gass har hittil blitt bøtet på av store reservelagre og tankskip som allerede hadde passert sjøveien før krigen brøt ut.
Mange av disse reservelagrene tømmes nå i rask fart. Tankskipene til sjøs har snart losset av den siste olja de har.
– Når land går tom for reservelagre, må de begynne å se etter olje andre steder. Det vil drive prisene stadig høyere, advarer Semieniuk.
I går steg oljeprisen til over 116 dollar per fat.
Semieniuk sier også at hvis stredet plutselig skulle åpne seg opp til full kapasitet igjen, er det heller ikke slik at problemene vil forsvinne.
– Gjødselproduksjonen, for eksempel, skjer i massive kjemiske anlegg, som man ikke bare kan skru av og på igjen over natta. Det kommer til å ta uker til måneder å skru dem på igjen.
Semieniuk tror det kan være nyttig å sammenlikne den økonomiske situasjonen med vanntilførselen i en bolig.
– Når man skrur av vannet vil det fortsatt renne i springen en stund, mens vannrørene blir fylt med luft. På samme måte, hvis man deretter skrur vannet på igjen, vil det ta en stund mens lufta presses ut og vannet renner ut igjen, sier han.
– For hver dag som går, er det hele 15 prosent av verdensproduksjonen av olje som ikke skjer. Dette er altså olje som ikke blir produsert. Vi føler det kanskje ikke nå, men for hver dag som går, blir den kommende effekten verre.
Verre enn 2022
– Tror du det økonomiske utfallet kan bli verre enn energikrisa etter korona i 2022?
– Jeg kan ikke forutsi det, men jo lenger dette varer, jo verre blir det. La oss anta at dette ikke tar slutt i morgen, men at det tar måneder før produksjonen er gjenopptatt igjen. Da kommer dette til å bli mye verre enn 2022. Dette er allerede den største energikrisa i historien.
Semieniuk forklarer at det blir verst for det globale sør, da land i det globale nord har sterk nok kjøpekraft til å tåle mye av sjokket. Utfallet kommer derfor til å akselerere den globale ulikheten.
– Hvis du sitter i Europa, så føler du kanskje at dette ikke kommer til å bli så fælt. Her får vi for eksempel mesteparten av naturgassen fra andre kilder, og har relativt stor kapasitet for fornybar energi. Men på et globalt nivå vil dette redusere vekst og øke inflasjonen. Og som vi ser, er forsyningslinjene i dag så globaliserte at krisa til slutt kommer til å treffe Europa. Mange viktige produkter vil øke i pris eller være i stor mangel. Og hvis det skjer en stor global matkrise, som er helt forferdelig bare i seg selv, så kan dette føre til en bølge med massemigrasjon, og mange kommer til å flykte til Europa, advarer han.
Rettelse: Endrer sitatet fra "sultkatastrofe" til "global mangel på mat" og spesifiserer siste spørsmål i teksten til energikrisa etter korona i stedet for bare korona.
