DebattEpstein-dokumentene

Jobbet ikke Epstein for Israel likevel?

Lars Audun Bråten (Rælingen)

14. november 2025 slo Klassekampen fast på forsida av avisa at Jeffrey Epstein «jobbet for Israel». Dette var mer enn to måneder før det amerikanske justisdepartementet publiserte filene som ga norske medier mulighet til å avsløre detaljer om prominente nordmenns befatning med den avdøde amerikanske finansmannen. I avisas omfattende artikkel om Epsteins Mossad-kobling, uttalte den israelske analytikeren Ori Goldberg at Epsteins rolle «føyer seg inn i et velkjent mønster, der Israel bruker «mektige, rike og velplasserte» mennesker med israelske bånd «til å hjelpe Mossad og Israel». Klassekampen er det eneste redaktørstyrte mediet i Norge som har publisert slike opplysninger, og det var en forside av historisk format. Siden denne publiseringen, har det faktum at Epstein var tilknyttet israelsk etterretning, forsvunnet fullstendig fra Klassekampens dekning. Etter først å ha dekket særlig Thorbjørn Jagland og Terje Rød-Larsens relasjoner til Epstein, har avisas modus endret seg totalt. De siste ukene har ikke Klassekampen gjort noen egen journalistikk på Epstein-saken, men har i stedet lagt seg på en linje der avisa unnskylder kronprinsessen for hennes forhold til mannen som avisa altså har slått fast at var en israelsk etterretningsagent.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Matmomsen

Lavtlønns­oppgjør for velferds­staten

I Klassekampen 21. mars hadde politisk redaktør Bjørgulv Braanen en interessant kommentar om prinsippene for velferdsstaten i forbindelse med diskusjonen om å redusere matmomsen, og om dette skulle gjelde for alle eller bare for noen. Han hevdet at et prinsipp for velferdsstaten var allmenne ordninger, og følgelig måtte en nedsettelse av matmomsen gjelde alle. Å gå inn for noe annet, var å bidra til å svekke grunnlaget for velferdsstaten, prinsippet om allmenne ordninger. Det er helt riktig og viktig å holde fast på at velferdsstatens ytelser til befolkningen skal være allmenne og gjelde for alle. Men gjelder det samme for finansieringen av velferdsstaten, som hovedsakelig skjer gjennom skatter og avgifter? Det allmenne prinsippet for finansiering av velferdsstaten er at skatter og avgifter skal være rettferdige og virke omfordelende, og dermed bidra til å utjevne de forskjellene i levekår som markedsøkonomien skaper. For å få til det må skatter og avgifter nettopp ikke være like for alle. Det er derfor skattene er progressive, og det er derfor luksusvarer som bare de velhavende fra øvre middelklasse og oppover kjøper gjerne kan ilegges høyere avgifter enn dagligvarer som alle må ha, og der hvor forbruket endrer seg lite med prisen, som tannpasta og doruller.

Espen Søbye
Regjeringen

Senter­par­tiets dob­belt­spill

Var Stortinget en fotballstadion, ville forrige ukes spill ført til full storm blant fans, trenere og lagkamerater. Se bare for deg en spiller som underveis i kampen plutselig rusler over banen, tar på seg motstandernes drakt og begynner å spille for dem. Uhørt! Likevel var det dette Senterpartiet valgte å gjøre i forrige uke. Etter å ha gjort en avtale med de rødgrønne partiene om budsjettet, valgte de like godt å bryte den og å stemme sammen med høyresiden for å kutte drivstoffavgiftene. Det var en real sklitakling på eget lag. Rødgrønn er ikke en merkelapp du kan klistre på deg selv, men en politisk retning du forplikter deg til. Det handler om hva du gjør når fløyta går. Og når Senterpartiet velger løsninger som øker utslippene, svekker fellesskapet og gir mest til dem som allerede har mest, blir det vanskelig å se hvilket lag de egentlig spiller for. For det er lite rødgrønt med kutt i drivstoffavgiftene. Det selges gjerne inn som god distriktspolitikk, men i praksis er det en dyr gavepakke til dem som kjører mest og ofte har mest fra før.

Jonas Maas Nilsen
Tannhelse

Tannemalje og vitamin K2

De siste dagene har NRK fortalt om medfødte tannskader og dårlig tannemalje hos nesten hvert fjerde barn i Oslo, og ingen vet hvorfor. Vitamin K2 er viktig for dannelsen av emaljen; dagens kostråd gir lite K2. Det kan være en sammenheng. Emaljen dannes fra kalsium og fosfat i blodet. Cellene som lager emaljen, trenger vitamin K2. Det er få kilder i norsk kosthold til K2: Det finnes i noen få typer moden ost og litt i animalske produkter. Sunn mat er magert kosthold, magre melkeprodukter, lite smør, lite kjøtt og mye fiber, men med lite fett blir ikke fettløselig K2 tatt opp i blodet.

Merete Askim