DebattEpstein-dokumentene

Jobbet ikke Epstein for Israel likevel?

14. november 2025 slo Klassekampen fast på forsida av avisa at Jeffrey Epstein «jobbet for Israel». Dette var mer enn to måneder før det amerikanske justisdepartementet publiserte filene som ga norske medier mulighet til å avsløre detaljer om prominente nordmenns befatning med den avdøde amerikanske finansmannen. I avisas omfattende artikkel om Epsteins Mossad-kobling, uttalte den israelske analytikeren Ori Goldberg at Epsteins rolle «føyer seg inn i et velkjent mønster, der Israel bruker «mektige, rike og velplasserte» mennesker med israelske bånd «til å hjelpe Mossad og Israel». Klassekampen er det eneste redaktørstyrte mediet i Norge som har publisert slike opplysninger, og det var en forside av historisk format. Siden denne publiseringen, har det faktum at Epstein var tilknyttet israelsk etterretning, forsvunnet fullstendig fra Klassekampens dekning. Etter først å ha dekket særlig Thorbjørn Jagland og Terje Rød-Larsens relasjoner til Epstein, har avisas modus endret seg totalt. De siste ukene har ikke Klassekampen gjort noen egen journalistikk på Epstein-saken, men har i stedet lagt seg på en linje der avisa unnskylder kronprinsessen for hennes forhold til mannen som avisa altså har slått fast at var en israelsk etterretningsagent.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Eu

Speku­la­tive påstander om EUs nettpakke

Motvind-topp Gaute Grøtta Grav advarer i Klassekampen 6. juli mot EUs nye nettpakke. Påstandene om at nettpakken vil medføre økt press for vindkraftutbygging er i beste fall spekulative. I verste fall desinformerende. Norge trenger en kunnskapsbasert diskusjon om hvordan vi skal sikre nok nett og nok kraft i en stadig mer urolig verden. Dessverre bidrar Grøtta Grav til å tåkelegge heller enn å belyse. Fremstillingen gir inntrykk av at nettpakken primært er et vindkraftdirektiv.

Fotball

Velferds­staten i New York

«Norge danser Samba med Brasil!» utbrøt ekspertkommentator Kasper Wikestad i vantro i det 95 minutt, etter en sekvens hvor Norge regelrett spilte lillebror i midten med det brasilianske landslaget. Dette er en måte å spille på som aldri tidligere har vært en del av norsk fotballkultur. Angrepsspillerne i 98-generasjonen var en gjeng staute, løpssterke vestlendinger, som muliggjorde det vi kjenner som Drillofotballen – disiplinert soneforsvar og lange oppspill på hodesterke angrepsspillere. Det er lett å se for seg Flo-brødrene Jostein og Tore André, og fetter Håvard Flo spille i en bratt åker i en fjellside utenfor hjembygda Stryn, hvor gresset er for langt for tekniske finurligheter, og høye lange baller er eneste alternativ. Denne bondske og usofistikerte spillestilen er noe å være stolt av. Noe særnorsk som hjalp oss å skape et «Mirakel i Marseille». Men at Norge danset samba med brasilianerne 28 år senere, er ikke noe mirakel.

Klima

Olje og havvind

Ole Kvadsheim skriver om olje og havvind i Klassekampen 8. juli. Han har selvfølgelig rett i at oljenæringen har tilført Norge enorme summer. Men når han påpeker at havvind skader natur og fugleliv, er det merkelig at skadene fra bruk av fossilt brensel forbigås i taushet. Verdsetting av skadene er vanskelig, og det er stort sprik i estimatene. Nye verdier er ofte høyere enn tidligere. I The Quarterly Journal of Economics (2026) skriver økonomene Bilal og Känzig at en økning i global temperatur på to grader innen 2100 fører til et nåverdi-tap i velferd på mer enn 30 prosent og en sosial kostnad av karbon på mer enn 1200 dollar per tonn karbondioksid.