DebattKongehuset

Fariseere og tollere i Klassekampen

Erik Hillestad (Musikkprodusent og tekstforfatter)

Det var vakkert å lese Bjørgulv Braanens ord for å stanse flokkdyrenes jakt på sitt kongelige bytte 27. mars. Ikke minst bruker han bibelske referanser på en måte enkelte teologer kan ha noe å lære av. Da jeg leste Birgit Hatlehols irettesettelse av Braanen dagen etter og hennes jubel for teologen Gyrid Gunnes voldsomme angrep på Mette Marit 12. februar, ble jeg minnet om en annen fortelling fra Bibelen, den om fariseeren og tolleren. To dager etter Gunnes’ artikkel hadde Åsa Linderborg en kronikk i Klassekampen under overskriften «Jeg leser Epstein-dokumentene og leter etter meg selv». De to ulike tilnærmingene til kronprinsessens skjødesløshet har likhetstrekk med lignelsen i Lukasevangeliet om to menn som gikk til tempelet for å be. Fariseeren takket Gud for at han ikke var syndig som tolleren, mens sistnevnte nøyde seg med ordene «Gud, vær meg synder nådig». Det er utmerket at Klassekampen lar begge posisjoner komme til orde, men mitt hurra går til Mari Skurdal som på lederplass 21. mars forsvarte byttedyret som jages av vår egen tids fariseerflokk.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Barnevernet

De kriminelle skal ut av barne­ver­net

Barn i barnevernet er noen av de mest utsatte barna i Norge. Det er fellesskapets oppgave å ta godt vare på dem. Useriøse og kriminelle aktører har selvsagt ingenting å gjøre som ansatte eller eiere i barnevernet. Rapporten fra A-krimsenteret i Tønsberg er alvorlig. Den viser at tre selskaper med godkjenning til å drive barnevernsinstitusjon har hatt personer med koblinger til kriminelle miljøer i sentrale roller. To av dem har hatt ungdommer boende hos seg. I tillegg er det avdekket kriminelle aktører hos ytterligere 13 selskaper som leverer tjenester innenfor barnevern, helse og omsorg til stat og kommune.

Lene Vågslid
Skole

Pisa og lærebøkene

Norske elevers kunnskaper går ikke bare nedover. De går mer nedover enn land det er naturlig å sammenligne seg med, skal vi tro Pisa-tallene som ble presentert den 8. september. Mye kan sies om Pisa-testene, hvordan de måler kunnskap og ferdigheter, og hvilke elever de favoriser. Men uavhengig av testenes innretning står et helt ufravikelig premiss. Kunnskap og faglig mestring må utvikles fra bunnen av og med en tydelig progresjon. Dessverre er det få snarveier til kunnskap.

Ane Christiansen og Merethe Roos
Ukraina

Feil om narrativ

Feil i Birgit Brock-Utne sitt narrativ i Klassekampen 9. september. Ho skriv «Det var et vilkår både fra USA, UK og Russland at Ukraina ga opp sine atomvåpen for å bli en eget stat, som også kunne bli medlem i FN.» Dette stemmer ikkje for Ukraina har vore medlem i Dei sameinte nasjonane sidan 24. oktober 1945, til liks med både Russland og Belarus.

Gunnar Løkkebø