DebattKongehuset

Fariseere og tollere i Klassekampen

Det var vakkert å lese Bjørgulv Braanens ord for å stanse flokkdyrenes jakt på sitt kongelige bytte 27. mars. Ikke minst bruker han bibelske referanser på en måte enkelte teologer kan ha noe å lære av. Da jeg leste Birgit Hatlehols irettesettelse av Braanen dagen etter og hennes jubel for teologen Gyrid Gunnes voldsomme angrep på Mette Marit 12. februar, ble jeg minnet om en annen fortelling fra Bibelen, den om fariseeren og tolleren. To dager etter Gunnes’ artikkel hadde Åsa Linderborg en kronikk i Klassekampen under overskriften «Jeg leser Epstein-dokumentene og leter etter meg selv». De to ulike tilnærmingene til kronprinsessens skjødesløshet har likhetstrekk med lignelsen i Lukasevangeliet om to menn som gikk til tempelet for å be. Fariseeren takket Gud for at han ikke var syndig som tolleren, mens sistnevnte nøyde seg med ordene «Gud, vær meg synder nådig». Det er utmerket at Klassekampen lar begge posisjoner komme til orde, men mitt hurra går til Mari Skurdal som på lederplass 21. mars forsvarte byttedyret som jages av vår egen tids fariseerflokk.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Atomvåpen

Svar til Mangset

I Klassekampen 28. juli, skrev Kjell O. Mangset et åpent brev til Nei til Atomvåpen (NTA) hvor forfatteren mener at NTA blander saker som ikke har med atomvåpen å gjøre ved å vise til en artikkel i vårt medlemsblad. Vi er uenig i at vi blander inn urelaterte saker i kampen mot atomvåpen, NTAs politikk bestemmes av våre medlemmer på vårt landsmøte. Vårt hovedvirke er, og forblir, å hindre utvikling, prøving, produksjon, utplassering, spredning og bruk av atomvåpen. Vi har altså det samme grunnlaget for vårt arbeid som vi har hatt siden 1979.

Nasjonalmuseet

Språk­blun­der

Nasjonalmuseet har satset på en reklamekampanje plakater rundt omkring i Oslo. «Safely approach the mountains in heels», og «Explore the great indoors at the National Museum.» Spørsmålet tvinger seg fram: hvorfor på engelsk, hva er strategien, hvem er målgruppa? Engelsktalende turister kanskje? Forventningen om at plakater skal kunne å få disse engelsktalende turister til spontant å legge om kursen til Nasjonalmuseum er svært optimistisk. De fleste av dem går normalt etter en dagsplan de har laget i forveien. Tid har derimot ­oslofolk, og til en viss grad også norske turister i Oslo. Det er dem plakatene skulle vært mynta på. Dermed blir det helt bakvendt at de er skrevet på engelsk. Det er direkte respektløst, og vekker kanskje motvilje.

Eøs-avtalen

Moxnes og EØS-avtalen

I Klassekampen 10. august har Bjørnar Moxnes en god kronikk om bruken av «det nasjonale handlingsrommet» i EØS-avtalen. På hans initiativ skal regjeringen gjennomføre en «nabosjekk» for å undersøke hvor strengt andre land tolker nytt EU-regelverk, og sikre at Norge ikke går lenger enn kravene tilsier, Norge må utnytte sitt handlingsrom. Regjeringen skal også konsultere Stortinget tidlig om nye EU-rettsakter og om Norges posisjon. Dette er et prisverdig initiativ som burde kommet for lenge siden. Moxnes peker på viktige kulturforskjeller. I Norden har vi tradisjonelt vært svært bokstavtro, nærmest etter prinsippet «så står det skrevet».