DebattKongehuset

Fariseere og tollere i Klassekampen

Det var vakkert å lese Bjørgulv Braanens ord for å stanse flokkdyrenes jakt på sitt kongelige bytte 27. mars. Ikke minst bruker han bibelske referanser på en måte enkelte teologer kan ha noe å lære av. Da jeg leste Birgit Hatlehols irettesettelse av Braanen dagen etter og hennes jubel for teologen Gyrid Gunnes voldsomme angrep på Mette Marit 12. februar, ble jeg minnet om en annen fortelling fra Bibelen, den om fariseeren og tolleren. To dager etter Gunnes’ artikkel hadde Åsa Linderborg en kronikk i Klassekampen under overskriften «Jeg leser Epstein-dokumentene og leter etter meg selv». De to ulike tilnærmingene til kronprinsessens skjødesløshet har likhetstrekk med lignelsen i Lukasevangeliet om to menn som gikk til tempelet for å be. Fariseeren takket Gud for at han ikke var syndig som tolleren, mens sistnevnte nøyde seg med ordene «Gud, vær meg synder nådig». Det er utmerket at Klassekampen lar begge posisjoner komme til orde, men mitt hurra går til Mari Skurdal som på lederplass 21. mars forsvarte byttedyret som jages av vår egen tids fariseerflokk.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Kunstig intelligens

I den blindes rike er den enøyde konge

Forleden skrev spaltist Simon Jenkins i The Guardian at det elevene trenger, er å kunne uttrykke seg. Matematikken har vi kalkulatorer til, skrev han, før han konkluderte: « … drep matematikken. Overlat den til entusiastene.» Det er lett å være enig i at barn og voksne trenger å kunne kommunisere og å forstå. Men hva innebærer egentlig dette? Matematikk er også et språk. Det har sine egne begreper og symboler, og sine egne regler for grammatikk og syntaks. For dem som ga opp matematikken på ungdomsskolen, er dette kanskje kontroversielt.

Rødt

Inn i sin tid?

Da Rødt i Oslo hadde sitt nominasjonsmøte 15. oktober skjedde en liten episode før møtet begynte. Noen ungdommer begynte plutselig å synge «Til ungdommen» av Nordahl Grieg. Etterpå begeistret klapping med spente blikk til alle kanter. Markeringen mot Rødt var ikke til å misforstå. En pasifistisk sang rett før man skulle velge mellom kandidater til Oslo-lista. Det var en elefant i rommet, som heter Rødts støtte til Ukrainas krig mot Russland og for et sterkt norsk forsvar.

Atomvåpen

Vår felles formue skal ikke finansiere dommedag!

Siden 1979 har jeg syklet og kjempet mot atomvåpen over hele verden, og det er med dyp avsky og raseri jeg registrerer forslaget fra Gjedrem-utvalget. At det åpnes for at det norske Oljefondet skal kunne plassere våre penger i selskaper som produserer og vedlikeholder atomvåpen, er et utilgivelig svik mot alt Norge har stått for som fredsnasjon. At finansminister Jens Stoltenberg omtaler dagens etiske forbud som et «paradoks», er moralsk havari på høyt nivå. Å kalle investeringer i verdens mest ødeleggende masseutryddelsesvåpen for «ansvarlig forvaltning» er en hån mot alle som kjemper for menneskehetens overlevelse. Atomvåpen skiller ikke mellom soldater og sivile; de utrydder alt liv og pulveriserer fremtiden vår. Etikk handler om prinsipper, ikke om hva som er beleilig for alliansepolitikken eller våpenindustrien. Norge må umiddelbart stanse dette vanvittige forslaget og gi et krystallklart signal: Vår felles formue skal aldri finansiere ragnarok.