Akkurat nå

Venskap

Kvarg Nikolai Svartaasen

Venskap er som å tisse i buksa. Alle kan sjå det, men berre du kan kjenne varma. For noko svada. Vener er oppskrytt. I den eine augeblinken klappar dei deg på skuldra. Få sekund seinare skyt dei deg i kneet. Som produktiv kunstnar er eg nøydd til å fokusere på meg sjølv og få ut tankane i mitt eige hovud ned på papir. Dei eg pratar med meiner ofte eg er ein psykopatisk einstøing. Du som er så fæl til å kritisere andre, burde gått ei mil i nokon andre sine sko, var det ein som sa ein gong. Ja vel, sa eg. Da er eg i alle fall éi mil unna når eg skal kritisere han og har i tillegg vedkommande sine sko. Eg hadde ein gong ei kone og nokre born, men den historia vil du ikkje høyre no. Eg kunne ikkje vore meir tilfreds. Toppen av lukke er å ha ein tett og god familie – i ein annan by.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Akkurat nå

Alle skal med

Før Arbeiderpartiet, var mor – hvert fall i min verden, og hun var klar i sin sak: Alle skal med. Vi var i Spania, fotballaget mitt og jeg, med mor som lagleder, hennes håndplukket følgesvenn og medforelder og mine to yngre brødre på slep. Dana-cup fikk vi ikke dra på. Nei, danskene drakk for mye, for tidlig. Men sommer, sol og cervezas i España? No problema. Vi skulle spille fotball, men det kom i andre rekke. I ett år hadde vi hatt ukentlige dugnader for å spare penger til turen. Ingen skulle betale mer enn andre, og alle skulle med, alltid og uansett hva – bortsett fra overbeskyttende foreldre.

Ulvemor

Hinsides

Iblant gripes jeg av denne sterke trangen til å skrive ned hva jeg har sett, hørt og tenkt. Notatappen er derfor et mylder av hva som plutselig falt meg inn i øyeblikket: grip det før det er hinsides! Vi tenker visstnok flere tusen tanker hver dag. De fleste tanker forsvinner – heldigvis: Det er mye kokkeliko i topplokket på oss alle. Det gjelder å gi slipp på de verste tankene. Noe holdt vi likevel fast ved fordi vi tenkte tanken var så viktig. Her kommer det skjellsettende utvalg fra notatbokhistorikken (samtlige tanker har jeg ikke oppsøkt siden): Mest går det i «tomat, brød, egg», en gjenganger på handlelista jeg ikke engang behøver å minne meg selv på. 10.

Kråka

Tyvholmen

I min gate bodde alskens underfundige mennesker i oppveksten. Det var voksne og barn, nye og gamle landsmenn, skeive og streite. Det var Grete med to gneldrende hunder og katte-Kari ved siden av. Det var Tommyen som solgte hasj, og Piddien som kjøpte det. Det var staute-Stig og jatte-Jarle, ikke han som elsket Yngve, men både sveisen og stemmen var lik. Det var Hans i rullestol, studenter som hadde samleie uten gardinene trukket for og en litauisk familie som i realiteten kom fra Polen. Min bror bygget trehytte, naboen hoppet på trampoline og jeg spilte dibb-dabb med grine-Trine, som hadde både hund, katt, fisker og en stefar hun kjeftet på. Her bodde en tidligere NM-mester i kappgang, og gata huset også et studentkollektiv som stjal «Utsikten» til gamlefar litt lenger oppi høgget (de som vet, de vet). Det var kattene Slim, Shady og Lurifax Max, rødlistede pinnsvin og en sjelden gang tumlere i det fjerne.

Ulvemor