Akkurat nå

Venskap

Venskap er som å tisse i buksa. Alle kan sjå det, men berre du kan kjenne varma. For noko svada. Vener er oppskrytt. I den eine augeblinken klappar dei deg på skuldra. Få sekund seinare skyt dei deg i kneet. Som produktiv kunstnar er eg nøydd til å fokusere på meg sjølv og få ut tankane i mitt eige hovud ned på papir. Dei eg pratar med meiner ofte eg er ein psykopatisk einstøing. Du som er så fæl til å kritisere andre, burde gått ei mil i nokon andre sine sko, var det ein som sa ein gong. Ja vel, sa eg. Da er eg i alle fall éi mil unna når eg skal kritisere han og har i tillegg vedkommande sine sko. Eg hadde ein gong ei kone og nokre born, men den historia vil du ikkje høyre no. Eg kunne ikkje vore meir tilfreds. Toppen av lukke er å ha ein tett og god familie – i ein annan by.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Akkurat nå

Påskekrim

– Påske? svarte jeg forvirret da søstera mi ringte og vekket meg. Jeg drakk minst tre øl for mye kvelden før. Vi hadde endelig sluppet ut av sal 250, ut i sola og nesten vår etter sju ukers dekking av rettssak. – Ja, du vet. Jesus, kylling, sjokolade og skolefri, sa hun tålmodig. – Lammeoffer, hyttetur, påskehare og appelsin, fulgte jeg opp. Det demret. Påska er den mest kaotiske høytida vi har.

Har du tenkt på dette?

Å forsvare Norge mot en militær okkupasjon er et tankeeksperiment det var morsommere å leke med før. Mye kan tyde på at politikere også opplever det sånn. Det kan virke som de helt har glemt det. Ta for eksempel vindmøller til havs. Jeg er for grønn energi, men man kan alltid tenke seg om. Norge har hva da til å forsvare dem med? Fire fregatter til hele kysten? Etter at vi krasjet den ene av dem i et tankskip. Moderne krigføring angriper infrastruktur. Hva trenger en invasjonsstyrke for å ta ut en strømledning fra langt til havs? To mann i en fiskebåt? Eller droner, kanskje.

Lovløst

Det er ikke ulovlig å oppføre seg som en drittsekk, har jeg blitt forklart i en rettssak som heldigvis er inne i siste fase. Det er sant. Jeg er glad dommeren tar seg av dom og straff når jeg følger rettssaker. De skiller ut det straffbare, og bare det. Men resten da? Drittsekkoppførselen, som forsvareren kalte det? Dette er vrient, men jeg vil at vi skal forsøke å gjøre en øvelse: Legg det straffbare til side. Retten tar det.