Carl S Bjurstedt har delt denne artikkelen med deg.

Carl S Bjurstedt har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattFlyktninger

Jeg overlevde angrepet fra båten på bildet

DEFINISJON PÅ TERROR: Den greske kystvakten angrep oss om natten. Tommy Olsen dokumenterte det, skriver Karim Tahir (på bildet). FOTO: PrivatDEFINISJON PÅ TERROR: Den greske kystvakten angrep oss om natten. Tommy Olsen dokumenterte det, skriver Karim Tahir (på bildet). FOTO: Privat

Se godt på dette bildet. For mange ser det kanskje ut som en vanlig patruljebåt fra den greske kystvakten, fortøyd i en rolig havn. Men for meg og for tusenvis av andre som har flyktet over Egeerhavet, er dette bildet selve definisjonen på terror.

Dette er båten med kjennetegnet ΛΣ 171. Jeg kjenner den igjen. Det var denne båten som patruljerte farvannet mellom Tyrkia og Hellas for å angripe forsvarsløse mennesker. Jeg skriver ikke dette bare som en politisk observatør, men som et tidsvitne som har følt dødsangsten på kroppen.

Jeg bærer med meg dokumentasjon som verden ikke kan ignorere. Jeg har opptak fra denne natten som viser en gummibåt overfylt av barn, kvinner og eldre, midt ute på det mørke havet. De dokumenterer panikken, de desperate skrikene fra barna, og den totale mangelen på menneskelighet fra de som skulle reddet oss.

Vi ble møtt av maskerte og tungt bevæpnede menn som oppførte seg som pirater. Jeg så dem slå hull i gummibåten vår med båtshaker, mens de siktet på oss med våpen. De stjal drivstoffet vårt og skapte enorme bølger for å senke oss. De etterlot oss i en synkende båt midt på natten. Vi drev hjelpeløse i internasjonalt farvann i over tolv timer før vi ble reddet av et oljeskip som tilfeldigvis så oss og varslet den tyrkiske kystvakten. Dette er ikke «grensekontroll». Det er et drapsforsøk.

Mens de maskerte mennene etterlot oss til havets nåde, satt Tommy Olsen i Tromsø og våket. Gjennom Aegean Boat Report var han det eneste leddet som dokumenterte disse grusomhetene. Tommy smuglet ingen; han mottok informasjon fra folk som oss for å sikre at verden fikk vite sannheten. Nå vil Hellas fengsle ham for «menneskesmugling» – en absurd forvrengning for å kneble vitner som meg.

Som politiker og representant for humanitære verdier i Norsk Folkehjelp, nekter jeg å godta kriminaliseringen av de som dokumenterer døden. De virkelige kriminelle er:

«Jeg vet hvem de virkelige kriminelle er»

1. De maskerte mennene om bord på skipene: De som utøver vold mot barn og kvinner i EUs navn.

2. Menneskesmuglerne: De som kynisk tjener penger på vårt blod.

3. Krigsherrene og politikerne: De som har ødelagt våre hjemland og bruker oss som brikker. Det er de samme politikerne som støtter krigsmaskineriet i Palestina, Libanon og Ukraina, og som pisker opp stemningen mot Iran, for så å beklage seg over flyktningkrisen de selv har skapt.

Å utlevere Tommy Olsen til Hellas vil være et svik mot rettferdigheten og de verdiene Norge, mitt eget parti og den humanitære bevegelsen står for. Som tidsvitne, politiker og besitter av dokumentasjon, er jeg klar til å legge frem alt materiale for norsk rett for å bevise at det Tommy dokumenterte, er den brutale sannheten.

Frigi Tommy Olsen. Stopp utleveringen av sannheten.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Repparfjord

En kritisk dag for norsk natur

Selv om vi hvert år synger «Ja vi elsker dette landet», er det noen som jobber iherdig for å ødelegge den sårbare naturen vi har igjen, og enda flere er det som bare nikker med og lar tragedien utfolde seg. I dag, 9. april, er en kritisk dag for kampen om norsk natur. Selskapet Nussir ASA planlegger gruvedrift i Fiettar reinbeitedistrikt, med dumping av gruveavfall i Repparfjorden. Det er en landsdekkende trussel mot naturen, urfolksrettigheter og fremtidige generasjoner. I tillegg overskrider det prinsippet om å ta vare på norsk natur, og baner vei for flere ødeleggende prosjekter. Repparfjorden er gyteområde for viktige bestander av villaks og torsk, som trenger et rent og næringsrikt miljø. På 70-tallet, da gruven sist var i drift, førte avfallsdumpingen til store næringsproblemer hos torsken, og laksebestanden kom på randen av fullstendig kollaps.

Olje

Jeg blir flau over å være norsk

Norge har et omdømmeproblem. Mens USA bomber Midtøsten sønder og sammen, Russland invaderer Ukraina og millioner blir tvunget på flukt, stiger oljefondet. Mens ekstremvær herjer mer enn noen gang, folk dør av heteslag, og stillehavsøyer trues med oversvømmelse, vil norske politikere pumpe olje i hundre år til. Tiden vi lever i, krever at vi setter jaget etter profitt til side. Jens Stoltenberg vil at vi skal se på de etiske retningslinjene til oljefondet. Han mener at vi ikke bør stille så strenge krav til hvor Norge skal investere «verdens største demokratisk styrte fond», altså oljefondet. Finansministeren mener at hvilke bedrifter Norge investerer i, ikke skal være politisk styrt, men er det egentlig mulig å skille penger og politikk? Nei, mener jeg. I en verden preget av Trump og Putin er det i aller høyeste grad politisk hvor man plasserer pengene sine.

Israel

Mot staten, ikkje folket

Eg vil takke Oddvar Hellan for sitt svar på mitt innlegg frå 28. mars, og anledning til å kanskje klårgjere noko. Vi har alle – om vi er israelarar eller jødar eller ingen av delane – ein plikt å ta avstand frå det israelske statsprosjektet slik det framstår i sin noverande barbariske form. Det inneber sjølvsagt ikkje at «alle i Israel er av samme ulla», langt mindre at jødar pliktar å «ta avstand fra sine nærmeste» på noko individuelt nivå. Det inneber tvert om at også aktive sionistiske jødiske grupperingar lyt verjast mot antisemittiske trugslar, og at særleg antisionistar har ein interesse her. Korleis Hellan kjem frå dette til at jødar har ein slags særplikt om å kutte personlege band, er ikkje lett å skjønne.