Bak hver ukrainer ligger et helt absurd år. Trump, knallhard bombardering av ukrainske sivile mål, frost ned til minus 25 i store deler av Ukraina, kulde til det umenneskelige i boliger ... Så kommer våren. Det blir varmere, lysere, og jeg, som har arvet grønne fingre fra mine ukrainske oldeforeldre på begge sider, som har plantet tusenvis av planter, åpner frøkatalogen og … verden kan vente! Jeg er i tillegg naturfaglærer. Frø er for meg et grønt univers! Gleden ved å plante frø var alltid med meg, fra jeg var liten. Jeg plantet i balkongkasser, mest fordi vi bodde i 5. etasje i Kharkiv, den nest største byen i Ukraina. Da jeg kommet til Norge, plantet jeg med en gang kjøkkenhagen med dill, persille, reddik, salat, og selvfølgelig agurk i drivhus. Men nå, i 2026, gjelder det ikke bare å plante kjøkkenhagen bak polarsirkelen, det er en annen følelse. Det gjelder håp.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
