Essay

Arthurs tema

Med tid og stunder har debutalbumet til brasilianske Arthur Verocai fra 1972 fått klassikerstatus. Til sommeren spiller han omsider på Øyafestivalen.

I SITT ESS: Arthur Verocai ble ikke lyden av Brasils framtid, men han fikk laget et kultalbum. Her er han med strykere i studio tidlig på 1970-tallet. Foto: Fernando BergamaschiI SITT ESS: Arthur Verocai ble ikke lyden av Brasils framtid, men han fikk laget et kultalbum. Her er han med strykere i studio tidlig på 1970-tallet. Foto: Fernando Bergamaschi

En elegant, selvtitulert debutplate med ti korte, men svært innholdsrike sanger ble i 1972 utgitt i et Brasil under langvarig militærdiktatur. Arthur Verocai, en sivilingeniør fra Rio de Janeiro, hadde allerede arrangert stryk og blås for storheter som Gal Costa, Ivan Lins, Jorge Ben og Elis Regina. På bakgrunn av dette fikk plateselskapet Continental troen på at Verocai kunne bli mer enn bare deres husarrangør. Kanskje var han lyden av Brasils fremtid? Eller måtte verden få diktaturet på trygg avstand for å få øye på storheten i Verocais debut?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Festival

Byen uten tidevann

Ringrever og ungsauer spiller side om side i Egersund.

Boks

Spenstige symfonier

Bohuslav Martinůs særegne neo­­­klassisisme bør inn på standardrepertoaret.

Kommentar

De uavhengige

For første gang på fem år presenterte IFPI Norge denne måneden salgsstatistikk for den norske plateindustrien i perioden 2020–2025. I 2025 ble det i Norge omsatt innspilt musikk for 1,5 milliarder kroner, noe som er en oppgang 3,8 prosent fra 2024. Men det er ingen grunn til å sprette sjampanjen. Som det ble poengtert i forrige ukes Musikkmagasinet, fortsetter andelen norskeide innspillinger av totalmarkedet å krympe. Disse omsatte for 266 millioner kroner i 2025 – 17,8 prosent av totalen, og ned 7,7 prosent fra 2024. I perioden 2022–2025 har markedet for innspilt musikk vokst fra 1,27 til 1,5 milliarder, mens norskeide innspillinger som helhet ikke har tatt del i denne veksten. Det kan knappest betegnes som konjunktursvingninger – det er heller en strukturendring.