Kronikk

Mødrenes sorg

Sørgende mødre har lenge vært en samlende politisk kraft i Iran. Men i noen eksilmiljøer brukes tradisjonen til å skape et oss og dem.

TIER IKKE: Sørgende mødre har i flere tiår vært en viktig politisk kraft i Iran. Vi må ikke miste deres demokratiske prinsipper av syne, skriver Gilda Seddighi. Her fra en begravelse etter at et ukrainsk passasjerfly ble skutt ned av Irans revolusjonsgarde i 2020. Foto: Bakhtiar Samadi, Wikimedia CommonsTIER IKKE: Sørgende mødre har i flere tiår vært en viktig politisk kraft i Iran. Vi må ikke miste deres demokratiske prinsipper av syne, skriver Gilda Seddighi. Her fra en begravelse etter at et ukrainsk passasjerfly ble skutt ned av Irans revolusjonsgarde i 2020. Foto: Bakhtiar Samadi, Wikimedia Commons

Mødre som sørger over sine drepte barn har i flere tiår vært en viktig sosial og politisk kraft i et autoritært land som Iran. Allerede på 1980-tallet, etter den islamske revolusjonen, ble tusenvis av politiske fanger henrettet. Mange familier fikk aldri vite hva som hadde skjedd med sine kjære, hvor de var gravlagt eller hvorfor de ble drept. I denne situasjonen trådte mødre frem i offentligheten, ikke som politikere eller organiserte aktivister, men som sørgende foreldre som krevde sannhet, rettferdighet og retten til å holde minnene om sine barn levende.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

For noen arbeids­gi­vere har det å holde sykepenger tilbake blitt en forret­nings­mo­dell.

Jordbruks­po­li­tikken avdekker Frem­skritts­par­tiets egentlige profil.

De groteske globale ulikhetene er ikke naturgitt, og nettopp derfor kan myndig­he­tene endre dem.