Ved veis ende

Neil Sedaka (1939–2026)

Blant de tidlige rock & rollerne var Neil Sedaka av de minst rocka. Selv blant de ofte milde låtskriverne i New Yorks Brill Building var han gjerne mildest, enten han skrev med tekstforfatteren Howard Greenfield eller, noe senere, Phil Cody. Låter som Connie Francis’ «Stupid Cupid» (1958) og Sedakas egne «Oh! Carol» (1959), «Calendar Girl» (1960), «Happy Birthday Sweet Sixteen» (1961) og «Breaking Up Is Hard to Do» (1962) fanger en spesiell epoke som lite annet – tida etter rockens første bølge og før Beatles’ gjennombrudd. Men yeah, yeah, yeah, så dukket Lennon-McCartney opp og da var over for Sedaka, til han gjorde låtskrivercomeback på syttitallet. Neil Sedaka døde brått 27. februar, to dager før sin 87. bursdag. EB

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Musikkmagasinet

Essay

Hva gjør noe fengende?

En god popmelodi trenger ikke nødvendigvis å overraske oss, skriver Ketil Kinden Endresen.

Album

Gjennom porten

Solid fra Bjørnstad og Haga, men melodiene fester seg ikke.

Kommentar

Wham i Kina

Jeg har fulgt manager, låtskriver, forfatter og filmskaper Simon Napier-Bell tett siden debutboka «You Don’t Have To Say You Love Me» fra 1983. På 60-tallet var han en kontroversiell manager for bl.a. The Yardbirds og Marc Bolan, mens på 80-tallet var han mannen som tok Wham til det kommunistiske Kina, som første vestlige popgruppe. Kina hadde vært lukket mot omverdenen noen tiår etter 1949-revolusjonen. Markedsreformen og den økonomiske åpningen kom i 1978 mens full integrering i verdensøkonomien først skjedde i 2001. I forbindelse med premieren på dokumentaren «Wham! 10 Days in China» 28. juli i år lempet Napier-Bell noen fornøyelige anekdoter på Substack-siden sin. Det var i mai 1983 på Bombay Brasserie, South Kensington i West London det skjedde. Napier-Bell og management-partneren Jazz Summers hadde sitt første middagsmøte med sin nye signering, Wham.