Rettstryggleik i psykisk helsevern?

Den omfattande tvangsmedisineringa i Noreg bør uroe alle, så lenge vi ikkje veit sikkert om vi gjer meir skade enn gagn.

Trond F. Aarre (Avdelingssjef ved Nordfjord psykiatrisenter og fagsjef i Psykisk helsevern, Helse Førde)5. mars

Illustrasjon: Knut Løvås, knutlvas@gmail.com Illustrasjon: Knut Løvås, knutlvas@gmail.com

Borgarting lagmannsrett felte 30. januar 2026 dom i saka mellom Inger-Mari Eidsvik og staten. Domstolen kom fram til at helsetenesta har krenkt menneskerettane hennar i samband med tvangsmedisinering og isolasjon. Domen viser oss kor lite rettstryggleik pasientar under tvunge psykisk helsevern i praksis har. Når nokre av dei mest utsette blant oss ikkje har godt nok rettsvern, angår det oss alle.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Rettstryggleik i psykisk helsevern?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Var UDs uraninitiativ overfor Iran i 2015 en gjennomtenkt politisk beslutning eller et tilfelle av diplomatisk selvpromotering?

Våre naboland diskuterer ofte sprøytemidler. I Norge har det nærmest vært tabu.

Har vi viljen til å bygge et forsvar som faktisk kan brukes?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Var UDs urani­ni­tiativ overfor Iran i 2015 en gjen­nom­tenkt politisk beslutning eller et tilfelle av diplo­matisk selvpro­mo­te­ring?

Våre naboland diskuterer ofte sprøyte­mid­ler. I Norge har det nærmest vært tabu.

Har vi viljen til å bygge et forsvar som faktisk kan brukes?

Var UDs uraninitiativ overfor Iran i 2015 en gjennomtenkt politisk beslutning eller et tilfelle av diplomatisk selvpromotering?

Våre naboland diskuterer ofte sprøytemidler. I Norge har det nærmest vært tabu.