Rettstryggleik i psykisk helsevern?

Den omfattande tvangsmedisineringa i Noreg bør uroe alle, så lenge vi ikkje veit sikkert om vi gjer meir skade enn gagn.

Trond F. Aarre (Avdelingssjef ved Nordfjord psykiatrisenter og fagsjef i Psykisk helsevern, Helse Førde)5. mars

Illustrasjon: Knut Løvås, knutlvas@gmail.com Illustrasjon: Knut Løvås, knutlvas@gmail.com

Borgarting lagmannsrett felte 30. januar 2026 dom i saka mellom Inger-Mari Eidsvik og staten. Domstolen kom fram til at helsetenesta har krenkt menneskerettane hennar i samband med tvangsmedisinering og isolasjon. Domen viser oss kor lite rettstryggleik pasientar under tvunge psykisk helsevern i praksis har. Når nokre av dei mest utsette blant oss ikkje har godt nok rettsvern, angår det oss alle.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Markeds­hensyn har full­sten­dig overtatt i den politiske styringen av barne­ver­net.

Etter ei verdig gravferd må vi diskutere sere­mo­niens politiske element – gjeste­lis­ta.

Både folk flest, pressen og justis­mi­nis­teren må ta sin del av ansvaret for å bekjempe hatet som splitter oss.

Markedshensyn har fullstendig overtatt i den politiske styringen av barnevernet.

Etter ei verdig gravferd må vi diskutere seremoniens politiske element – gjestelista.

Både folk flest, pressen og justisministeren må ta sin del av ansvaret for å bekjempe hatet som splitter oss.