CIA jobber med å bevæpne kurdiske styrker for å framprovosere et folkeopprør i Iran. Det kunne CNN melde tirsdag kveld.
Ifølge en høytstående kurdisk-iransk tjenestemann forventes iransk-kurdiske opposisjonsstyrker å delta i en bakkeoperasjon i Vest-Iran i løpet av de kommende dagene.
Planen som diskuteres er ifølge CNNs kilder at kurdiske styrker skal angripe iranske sikkerhetsstyrker i grenseområdene for å binde opp regimets militære ressurser og skape rom for opprør i større iranske byer.
Spørsmålet er om de iransk-kurdiske gruppene er villige til å inngå et militært samarbeid med USA. Erfaringene fra Syria, der kurdiske styrker kjempet side om side med USA mot IS, men seinere ble overlatt til seg selv, har gjort at mange kurdere føler seg sviktet av amerikanerne.
Flere kurdiske ledere skal derfor ha bedt USA om klare politiske garantier før de går inn i en større operasjon.
Loqman Radpey, som forsker på Kurdistan ved universitetet i Edinburgh og Middle East Forum, understreker samtidig at mange kurdiske aktører ser situasjonen som en sjelden mulighet til å utfordre regimet i Iran. Ifølge ham venter de nå på klarere signaler fra USA og Israel før de eventuelt går inn i krigen.
– Hvis tidspunktet er riktig, vil det bli samarbeid, sier Radpey til Klassekampen.
Stor risiko
Allerede søndag skal Donald Trump ha ringt kurdiske ledere i Irak. Ifølge nettstedet Axios handlet samtalene om krigen mot Iran – og veien videre. Nå skal Trump også ha snakket med Mustafa Hijri, leder for det kurdisk-iranske opposisjonspartiet PDKI, som holder til i Irak.
Ifølge CNN er USA avhengig av støtte fra de irakiske kurderne for å bevæpne iransk-kurdiske grupper. Våpnene må fraktes gjennom irakisk Kurdistan, som også kan bli brukt som base for operasjoner.
Ifølge Mohammed A. Salih, seniorforsker ved tankesmia Foreign Policy Research Institute (FPRI), har de irakiske kurderne lite rom til å si nei. Han påpeker samtidig at de iransk-kurdiske gruppene vil ha begrenset evne til å utfordre iranske regjeringsstyrker uten betydelig amerikansk støtte.
«Hvis tidspunktet er riktig, vil det bli samarbeid.»
— Loqman Radpey, forsker
Han forteller at de har en viss operativ kapasitet og til sammen noen tusen soldater. Samtidig er de hovedsakelig utstyrt med våpen med kort til middels rekkevidde. Det gjør dem rustet for geriljakrig, ikke for å møte Irans regimestyrker i åpen kamp.
– De vil bare kunne operere effektivt med amerikansk luftdekning og støtte, sier Salih til Klassekampen.
Midtøsten-analytikeren Ramzy Mardini advarer samtidig overfor nettstedet Al-Monitor om at de kurdisk-iranske gruppene, dersom de går med på planen, vil være prisgitt Donald Trumps innenrikspolitiske vurderinger og løper en stor risiko for å bli latt i stikken.
«Det faktum at den amerikanske opinionen ikke støtter denne krigen, bør være et stort faresignal når man vurderer hvor dedikert den sittende presidenten er. Risikoene er helt enkelt ikke forsvarlige, og fordelene blir overvurdert», sier Mardini.
Angrep i Kurdistan
Det er foreløpig uklart om de kurdisk-iranske gruppene har gått med på USAs plan. Samtidig sier flere av gruppene at de nå utsettes for drone- og rakettangrep og anklager Iran – og iranskstøttede militser i Irak – for å stå bak.
Den kurdiske regionen i Iran er heller ikke skånet fra krigen, selv om angrepene her kommer fra USA og Israel. Bombekampanjen retter seg imidlertid mot regimetilknyttede mål, påpeker Mohammed A. Salih – blant annet revolusjonsgarden, hæren, etterretningssentre og politistasjoner. Ifølge ham er målet å slå ut regimestyrker og infrastruktur som kan yte motstand dersom væpnede iransk-kurdiske grupper vender tilbake til Iran.
Loqman Radpey, som har familie og kilder på bakken i de kurdiske områdene av Iran, forteller at iranske sikkerhetsstyrker ikke lenger oppholder seg på kontorene sine, men i biler eller andre skjulesteder for å unngå amerikanske angrep.
Den kurdiske befolkningen dras ifølge ham mellom håp om regimeskifte og frykt for hva som kan skje videre.
– For de fleste kurdere – ikke alle, men for mange – er dette ganske spennende. Vi har lidd under dette regimet i lang tid, sier Radpey.
Kurdisk allianse
Diskusjonene om et mulig samarbeid med USA kommer drøyt en uke etter at fem kurdiske partier dannet en allianse med mål om å velte regimet i Iran og fremme kurdisk selvstyre.
En slik allianse må ikke undervurderes, mener både Salih og Radpey – verken i symbolsk eller praktisk betydning. Et av punktene i avtalen er å koordinere gruppenes militære strategi.
– Dette er en svært viktig utvikling. Den er tydelig ment å forberede kurderne på endringene som skjer i Iran og å gjøre dem i stand til å spille en viktig rolle i å forme utviklingen i landet, sier Salih.
Han understreker at det er første gang disse gruppene samler seg på denne måten. Radpey mener også alliansen sender et viktig politisk signal fordi den samler kurdiske partier med ulike ideologier og mål. Han peker samtidig på at partiene har førstehåndserfaring med hvordan kurdisk selvstyre fungerer, etter mange år i den kurdiske regionen i Irak.
Ifølge ham gir det dem praktiske erfaringer som kan bli viktige dersom det skulle oppstå en overgangsperiode i Iran. Situasjonen som nå utspiller seg, med det iranske regimet på sitt svakeste, kan få store konsekvenser for kurdernes framtid i regionen, påpeker han.
– Dette kan være en mulighet som bare oppstår én gang i generasjoner, sier Radpey.
