Arbeidslivet i Norge er i ferd med å endres – ikke i store overskrifter, men i små paragrafer. Paragrafer som gjør at du kan jobbe tolv timer dagen i ukevis, for så å bli sendt hjem uten lønn, fordi sjefen «ikke har oppdrag akkurat nå». Dette rammer tusenvis av arbeidsfolk – særlig utenlandske arbeidere – som har en hverdag der «fleksibilitet» betyr frihet for sjefen og utrygghet for den ansatte.
Høyresida elsker å snakke om fleksibilitet. Men la oss kalle det hva det er: En ny form for sosial dumping. «Gjennomsnittsberegning av arbeidstid» høres teknisk og uskyldig ut, men i praksis betyr det at arbeidsgiver slipper å betale overtid, selv når folk går doble skift i ukevis. Arbeidstida må bare «i snitt» gå opp. Det er moderne utbytting – pent pakket inn i regneark og HR-språk.
Den gamle bemanningsbransjens modell – «ingen lønn mellom oppdrag» – ble lenge brukt for å skyve all risiko over på arbeideren. Nå jobber mange i praksis på samme måte: De får betalt når de sliter seg ut i høysesongene, og sendes hjem for å «avspasere» når det ikke er oppdrag. Samme utrygghet, samme mangel på makt.
Normalarbeidsdagen – et av de viktigste seirene for arbeidsfolk gjennom hundre år – smuldrer opp. Åttetimersdagen kom ikke gratis. Nå tøyes grensene igjen: ti-tolvtimers skift, stadig mer nattarbeid, og tillitsvalgte som settes på gangen når sjefen og «den fleksible ansatte» skal inngå individuelle avtaler. Arbeidstakere settes opp mot hverandre. De som står svakest på arbeidsmarkedet eller som må jage vakter, presses til å ta det de får.
Under Solberg-regjeringa ble altså arbeidsmiljøloven endret slik at arbeidsgiver ikke engang trengte å avtale lange dager med tillitsvalgte. Rødt foreslår nå å reversere svekkelsene. Vi vil:
«Arbeidstakere settes opp mot hverandre»
- Gjeninnføre begrensningene på gjennomsnittsberegning.
- Sikre at tillitsvalgte igjen skal ha reell makt til å si nei.
- Stanse nattarbeid som ikke er strengt nødvendig.
For arbeidstid handler ikke bare om antall timer. Det handler om livskvalitet, om trygghet, og ikke minst om makt.
Vi snakker ofte om kampen mot sosial dumping som om den handler om importerte problemer. Men gjennomsnittsberegning av arbeidstid er ikke et utenlandsk virus. Det er et bevisst politisk valg, drevet fram av høyresida, på bekostning av arbeidsfolk
Normalarbeidsdagen kom ikke gratis, den måtte kjempes for – og må det tydeligvis fortsatt.
