Rødt har delt denne artikkelen med deg.

Rødt har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattArbeidslivet

«Fleksi­bi­litet», Høyre? Nei, det heter sosial dumping

Arbeidslivet i Norge er i ferd med å endres – ikke i store overskrifter, men i små paragrafer. Paragrafer som gjør at du kan jobbe tolv timer dagen i ukevis, for så å bli sendt hjem uten lønn, fordi sjefen «ikke har oppdrag akkurat nå». Dette rammer tusenvis av arbeidsfolk – særlig utenlandske arbeidere – som har en hverdag der «fleksibilitet» betyr frihet for sjefen og utrygghet for den ansatte.

Høyresida elsker å snakke om fleksibilitet. Men la oss kalle det hva det er: En ny form for sosial dumping. «Gjennomsnittsberegning av arbeidstid» høres teknisk og uskyldig ut, men i praksis betyr det at arbeidsgiver slipper å betale overtid, selv når folk går doble skift i ukevis. Arbeidstida må bare «i snitt» gå opp. Det er moderne utbytting – pent pakket inn i regneark og HR-språk.

Den gamle bemanningsbransjens modell – «ingen lønn mellom oppdrag» – ble lenge brukt for å skyve all risiko over på arbeideren. Nå jobber mange i praksis på samme måte: De får betalt når de sliter seg ut i høysesongene, og sendes hjem for å «avspasere» når det ikke er oppdrag. Samme utrygghet, samme mangel på makt.

Normalarbeidsdagen – et av de viktigste seirene for arbeidsfolk gjennom hundre år – smuldrer opp. Åttetimersdagen kom ikke gratis. Nå tøyes grensene igjen: ti-tolvtimers skift, stadig mer nattarbeid, og tillitsvalgte som settes på gangen når sjefen og «den fleksible ansatte» skal inngå individuelle avtaler. Arbeidstakere settes opp mot hverandre. De som står svakest på arbeidsmarkedet eller som må jage vakter, presses til å ta det de får.


Under Solberg-regjeringa ble altså arbeidsmiljøloven endret slik at arbeidsgiver ikke engang trengte å avtale lange dager med tillitsvalgte. Rødt foreslår nå å reversere svekkelsene. Vi vil:

«Arbeids­takere settes opp mot hverandre»

  • Gjeninnføre begrensningene på gjennomsnittsberegning.
  • Sikre at tillitsvalgte igjen skal ha reell makt til å si nei.
  • Stanse nattarbeid som ikke er strengt nødvendig.

For arbeidstid handler ikke bare om antall timer. Det handler om livskvalitet, om trygghet, og ikke minst om makt.

Vi snakker ofte om kampen mot sosial dumping som om den handler om importerte problemer. Men gjennomsnittsberegning av arbeidstid er ikke et utenlandsk virus. Det er et bevisst politisk valg, drevet fram av høyresida, på bekostning av arbeidsfolk

Normalarbeidsdagen kom ikke gratis, den måtte kjempes for – og må det tydeligvis fortsatt.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Ukraina

Ukrainas krig?

Halvor Fjermeros skriv i Klassekampen 21. mai at korrupsjon i Kyiv har blitt ‘hett stoff’. Korrupsjon har vore ‘heitt stoff’ i Ukraina heile tida etter 1991. Året 2014 markerer ein milepæl i kampen mot korrupsjon, da Ukraina fekk sitt viktigaste statlege antikorrupsjonsorgan. I fjor vart forsøk på å svekke antikorrupsjonsarbeidet slått tilbake blant anna ved hjelp av protestar i fleire ukrainske byar. Antikorrupsjonsarbeidet gir positive resultat over tid.

Arbeidsliv

Gi folk mer fri!

Etter å ha fulgt med på debatten om det er nærmest skadelig å sende ettåringer i barnehage, så er det en ting som slår meg; småbarnsforeldre i dag har et altfor stressa liv for å få hverdagen til å gå rundt, og få økonomien til å strekke til. Det viktigste som kan gjøres for å bøte på denne situasjonen, er på sikt å innføre sekstimersdagen.

Bibelen

Herre, jeg ber for teologene …

… sang vi på 1980-tallet, vi som var kristensosialister eller medlemmer av Alternativt arbeidsfellesskap i kirken. Politisk radikale – og teologisk konservative, syntes jeg. Nå, førti år senere, med Mímir Kristjánsson som profet, erkebiskop, karismatisk predikant – hva skal vi med teologene? Annet enn å be for dem? Politisk radikal er den nye kristenhøvdingen, ja visst. Og like teologisk konservativ som det kirkelandskapet han nå erobrer: en blanding av fundamentalist og biblisist. «Jesus sa … Paulus mente … står det i Bibelen.» Ingen tolkningsproblematikk råder; den som leter, finner, og enhver blir salig i sin tro. Den nye predikanten stiller seg dessuten på lekmannsbevegelsens grunn, som en ekte pietist. Det mer fundamentale spørsmålet røres ikke, og har langt tradisjon som urørlig på norsk jord: Er Bibelen normerende for politikk og menneskers livsførsel i dag? Er det en forutsetning for folks kristentro å leve etter et flere tusen år gammelt dokument? Hvorfor skal folk lese Bibelen? Kan kristne være fristilt om de ønsker? Teologene, med et minst seksårig studium bak seg, kan se det som tidens tegn å gå fra taushet til tale om fundamentale spørsmål. I folkeopplysningens ånd – selv om det skulle utløse interne debatter – blande inn litt allmenn kunnskap, inkludert tolkningsproblematikk, stilt overfor det eldgamle biblioteket.