Aviser Leveres Direkte Av Mc har delt denne artikkelen med deg.

Aviser har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattArbeidslivet

«Fleksi­bi­litet», Høyre? Nei, det heter sosial dumping

Arbeidslivet i Norge er i ferd med å endres – ikke i store overskrifter, men i små paragrafer. Paragrafer som gjør at du kan jobbe tolv timer dagen i ukevis, for så å bli sendt hjem uten lønn, fordi sjefen «ikke har oppdrag akkurat nå». Dette rammer tusenvis av arbeidsfolk – særlig utenlandske arbeidere – som har en hverdag der «fleksibilitet» betyr frihet for sjefen og utrygghet for den ansatte.

Høyresida elsker å snakke om fleksibilitet. Men la oss kalle det hva det er: En ny form for sosial dumping. «Gjennomsnittsberegning av arbeidstid» høres teknisk og uskyldig ut, men i praksis betyr det at arbeidsgiver slipper å betale overtid, selv når folk går doble skift i ukevis. Arbeidstida må bare «i snitt» gå opp. Det er moderne utbytting – pent pakket inn i regneark og HR-språk.

Den gamle bemanningsbransjens modell – «ingen lønn mellom oppdrag» – ble lenge brukt for å skyve all risiko over på arbeideren. Nå jobber mange i praksis på samme måte: De får betalt når de sliter seg ut i høysesongene, og sendes hjem for å «avspasere» når det ikke er oppdrag. Samme utrygghet, samme mangel på makt.

Normalarbeidsdagen – et av de viktigste seirene for arbeidsfolk gjennom hundre år – smuldrer opp. Åttetimersdagen kom ikke gratis. Nå tøyes grensene igjen: ti-tolvtimers skift, stadig mer nattarbeid, og tillitsvalgte som settes på gangen når sjefen og «den fleksible ansatte» skal inngå individuelle avtaler. Arbeidstakere settes opp mot hverandre. De som står svakest på arbeidsmarkedet eller som må jage vakter, presses til å ta det de får.


Under Solberg-regjeringa ble altså arbeidsmiljøloven endret slik at arbeidsgiver ikke engang trengte å avtale lange dager med tillitsvalgte. Rødt foreslår nå å reversere svekkelsene. Vi vil:

«Arbeids­takere settes opp mot hverandre»

  • Gjeninnføre begrensningene på gjennomsnittsberegning.
  • Sikre at tillitsvalgte igjen skal ha reell makt til å si nei.
  • Stanse nattarbeid som ikke er strengt nødvendig.

For arbeidstid handler ikke bare om antall timer. Det handler om livskvalitet, om trygghet, og ikke minst om makt.

Vi snakker ofte om kampen mot sosial dumping som om den handler om importerte problemer. Men gjennomsnittsberegning av arbeidstid er ikke et utenlandsk virus. Det er et bevisst politisk valg, drevet fram av høyresida, på bekostning av arbeidsfolk

Normalarbeidsdagen kom ikke gratis, den måtte kjempes for – og må det tydeligvis fortsatt.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Iran

Dialog med overgri­peren

Siden revolusjonen i 1979 har det iranske regimet brukt fengsler, tortur, henrettelser og væpnede sikkerhetsstyrker for å knuse enhver form for opposisjon. Regimet har slått ned protester gang på gang med kuler, fengsler og henrettelser. Siden januar 2026 har nye protester blitt møtt med ekstrem vold. Internett har tidvis vært delvis stengt. Uavhengige journalister har begrenset tilgang. Bildene som slipper ut, er ofte gjennom regimets egne kanaler eller nøye kontrollerte journalistiske rammer. Når slike bilder ukritisk gjengis i Europa, forsterker de regimets propaganda. Likevel finnes det politiske miljøer i Norge som omtaler møter med representanter for dette regimet som «dialog» og «fredsarbeid».

Karbonfangst

Hva vil Norge med Svalbard?

Først takk til journalist Ole Magnus Rapp for nylig fokus på Svalbard, spesielt den alvorlige meldingen i Klassekampen 28. februar. Her fokuseres det på stengingen av den siste operative kullgruven på Svalbard, Gruve 7. I en ustabil verden må nettopp Svalbards stabilitet være i fokus, og da er det avgjørende at Svalbard er selvforsynt med energi. Så langt har Svalbard vært nettopp det, og Gruve 7 alene kan fortsatt dekke flere års forbruk. Men nå er gruven i ferd med å bli stengt. Men frislipp av CO₂ når kullet brennes kolliderer direkte med dagens klimakrav. Problemet kan løses ved å ty til karbonfangst og -lagring.

Næringspolitikk

Meir statleg eigarskap, ikkje mindre

I Klassekampen 5. mars spør me kvifor Raudt ønskjer å selja det statlege investeringsselskapet Nysnø Klimainvesteringer. Det vil innebera ein einsidig reduksjon av statleg eigarskap. I sitt svar til oss skriv Mímir Kristjánsson og Geir Jørgensen at dei vil avvikla Nysnø fordi staten ikkje får noko igjen for det. Det verkar som at Raudt framleis ikkje har skjønt at Nysnø ikkje er ei støtteordning, men ein statleg investor som tar eigarskap i kommersielle selskap. Verdien på eigardelane i dag er om lag på nivå med tilført kapital. Nysnø har fått kritikk fordi avkastninga ikkje har vore høg nok samanlikna med breie marknadsindeksar som for eksempel børsen. Men det er å samanlikna eple med pærer. Som investor i unoterte selskap i tidleg fase har Nysnø lange investeringshorisontar, og verdiane vil variera over tid. Statoil hadde raude tal i ti år, subsidiert av overføringar frå staten, før dei tente pengar. Hadde Raudt fått viljen si hadde det for lengst blitt avvikla før den tid. Raudt burde vera mindre opptatt av kortsiktig profitt, og meir opptatt av langsiktig industribygging. Vidare meiner Kristjánsson og Jørgensen at små statlege eigarposisjonar ikkje gir demokratisk kontroll i økonomien.