Krulla i ulla

På 1990-tallet fikk lokalmaten en renessanse. Er det ikke snart på tide å gjøre det samme for lokalt produsert ull?

Kathrine Kinn (Bonde og sosiolog)3. mars

Nullsumspæl: Ull er et fantastisk produkt, men betalingen til sauebonden er så dårlig at det ofte blir billigere å kaste den, skriver Kathrine Kinn. Foto: Adobe Stock PhotoNullsumspæl: Ull er et fantastisk produkt, men betalingen til sauebonden er så dårlig at det ofte blir billigere å kaste den, skriver Kathrine Kinn. Foto: Adobe Stock Photo

Når vi sauebønder møtes i klippetida, én gang om våren og én gang om høsten, kommer den samme diskusjonen alltid opp. Leverer du ulla? Nei, jeg brenner den, sier noen. Nei, jeg bruker den i talla. Men de aller fleste leverer.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Mellom dødsfallet og begra­velsen holdt jeg meg opptatt med å dra til Almedalen, av alle steder.

Gammel skog blir sett på som «upro­duk­tiv». Det minner om historien om norske småbruk, en generasjon senere.

Det hjelper ikke at alle er «for» naturen så lenge nedbyg­gingen bare fortsetter.

Mellom dødsfallet og begravelsen holdt jeg meg opptatt med å dra til Almedalen, av alle steder.

Gammel skog blir sett på som «uproduktiv». Det minner om historien om norske småbruk, en generasjon senere.

Det hjelper ikke at alle er «for» naturen så lenge nedbyggingen bare fortsetter.