Som mange andre møtte jeg Henrik Wergeland første gang i norsken på videregående. Den overordnede, kjedelige fortellingen var hans litterære beef med kritikeren Johan Welhaven. Wergelands dikt er derimot ikke kjedelige – og kan si oss noe i dag om hvordan natur og materie har politisk handlekraft.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
