jeg var på juli 1972
tok av sandalene vasket føttene
trodde jeg gikk rundt fjelltoppen Gud ba
Abraham om å ofre sin sønn Isak
den gule kuppelen over
pusterom
i Israels kriging tilbake til gamle kart
jeg tilbake i sandalene
sandkorn irriterte
skar en finger på et papir
jeg dro opp av skulderveska
blødde
hørte stemmer oppe i en trappeoppgang
Øst-Jerusalem, gikk opp
det eneste som stemmer når minnet skal gjøres opp
de blide ansiktene plaster
forlatte flyktningleire’ utenfor Jeriko
langsom utryddelse av palestinerne i Gaza to generasjoner seinere
Kedrons bekk sildrer
