En amerikansk skrue finner stemmen sin – bokstavelig talt.
Peanut
WNOADIARWB
Otto Bensons album «Peanut» traff de digitale avenyene allerede på nyttårsaften – en musikalsk gavetradisjon han har holdt gående i noen år nå. Men det er tilsynelatende først de siste ukene at verdens indiefolk-hoder blitt ordentlig klar over hva den unge amerikaneren pusler med av skakk og særegen popmusikk.
Allerede abonnent? Logg inn
Hvorfor Trumps nye, hemmelige våpen – The Discombobulator – heter omtrent det samme som dette albumet til britisk folkrocks fremste politiske avantgarde-raringer, er veldig forvirrende. Men så betyr vel discombobulated rett og slett «forvirra», perfekt for denne post-truth world som Hen Ogledd synger om. Dawn Bothwell, Rhodri Davies, Richard Dawson og Sally Pilkington høres ikke ut som noen andre. De lar låtene spenne fra ett minutt til tjue, romme finsk og walisisk, flerstemt sang og endimensjonal rapping. De er umulige å få grep om, noe som er litt av poenget. Samtidig er «Scales Will Fall» dritfin på ordentlig.
Raül Refree har et makeløst godt grep om tradisjonsmusikk.
Skinnet bedrar, og det gjør menn og, ifølge Megan Moroney.