Tidligere FN-ambassadør Morten Wetland sa til Panorama nyheter at effekten av støtta fra UD til IPI har vært omtrent lik null, om ikke mindre. I 2008 jobbet han tett med Terje Rød-Larsens tankesmie og reagerte på de store pengesummene de fikk. Han etterspør nå tydeligere krav og begrunnelser for slike bistandsmidler. Det må bevises at det er behov for tjenestene deres.
Allerede abonnent? Logg inn
To bunker med gamle dokumenter er løftet fram i lyset. Fortellinger om vold, sex, undertrykkelse og maktspill. I den ene bunken, e-poster som kan felle hele UD og halve kongeriket. I den andre, en gammel britisk roman som spilles ut på lerretet. Er det trivielt å trekke linje mellom Epstein-dokumentene og den nye adapsjonen av «Wuthering Heights»? Kanskje. Men det er noe som forsvinner, både i Epstein-dekningen og når Brontës univers løftes til lerretet. Spoiler alert! I den to hundre år gamle Brontë-romanen er et av mange ofre for Heathcliffs vold og undertrykkelse, kona Isabella.
Josefine GjerdeEpstein-dokumentene har rystet hele verden og er stort sett hva alle i min omgangskrets snakker om for tida. Men nylig kom det en kommentar fra en venninne som overrasket meg. Hun gikk mye lenger i sine udokumenterte teorier om makteliten. Epstein-dokumentene har avslørt hvordan noen av Norges mektigste mennesker har pleid et tett bånd til overgrepsdømte Jeffrey Epstein, til tross for at de var klar over hvem han var. Flere er nå under etterforskning for korrupsjon. Hele saken har fått meg til å tenke at konspirasjonsteoretikere har et momentum nå. Noen av de mest kjente konspirasjonsteoriene, som Pizzagate og Qanon, handler nettopp om elitistiske nettverk som forgriper seg på mindreårige. Det er urovekkende likt det som har kommet fram, og det er ikke rart at venninna mi har mistet tilliten til den politiske eliten, også her i Norge. Jeg frykter at denne saken har gjort det lettere for flere å tenke i samme baner, noe som er skadelig for demokratiet.
Lara RashidDenne veka er det vinterferie fleire stadar i landet, og mange drar på hytta. Det er kos, og alle er unnt ein hyttetur med kortstokk, kakao og klister i bagasjen. Den massive hyttebygginga som har gått føre seg dei siste åra er derimot ikkje koseleg, og heller ikkje berekraftig, meiner Naturvernforbundet. Det finst i dag nær ein halv million hytter, og stort meir trengst ikkje, meiner dei. Trenden dei siste tjuefem åra har vore utbygging av svære hyttelandsbyar nær skoggrensa, som har ført til ei massiv nedbygging av naturen. Hyttebygginga har vore ein av dei største trugslane mot naturen, seier Truls Gulowsen, leiar i Naturvernforbundet til NRK. At hyttebygginga har bremsa kraftig opp, jublar han derfor for, og ber kommunanepolitikarar og andre no ta ein fot i bakken. Hyttene på 2000-talet er generelt mykje større og luksuriøse enn i tidlegare tider. Det er ein illusjon at det ikkje framover også skal byggast hytter, så la oss gripa til håpet om at hyttene i framtida kan bli mindre og enklare. Det er i alle fall eit ønske hytteprodusentane ser blant folk. Storleiken på hyttene har gått ned, og oftare blir det brukt pilarar for å fundamentera hytter, slik at ein slepp å grava opp tomta eller sprenga vekk fjell, fortel ein hytteprodusent NRK har snakka med. Men hyttelykka kan også ligga i DNTs mange hytter, hytteleige, eller å bli med ein god venn på hytta. Må me alle eiga vår eiga hytte?.
Anne Kari Hinna