DebattNationaltheatret

Ny framtid snakker ikke for de ansatte

Cathrine Engehagen Bråthen, Svein Eldøy, Elin Amundsen Grinaker, Lina Hallem, Maria Hildonen, Ida Høgbakk, Hilde Vibeke Innerby, Jacob Jensen, Lars Sindre Moen Lauritzen, Henriette Marø, Lea Meløe, Øystein Røger, Eva Sharp, Seda Witt (Alle tillitsvalgte ved Nationaltheatret)
NY FRAMTID I GAMMEL STIL: Ny Framtid har foreslått å utvide det eksisterende byggets fasade mot Nationaltheatret stasjon. Illustrasjon: LPO arkitekterNY FRAMTID I GAMMEL STIL: Ny Framtid har foreslått å utvide det eksisterende byggets fasade mot Nationaltheatret stasjon. Illustrasjon: LPO arkitekter

Kultur- og likestillingsdepartementet har besluttet å gå videre med minimumsalternativet for rehabilitering og utbygging av Nationaltheatret, et av Europas vakreste teaterhus. Dette alternativet innebærer restaurering av Nationaltheatret, i tillegg til utbygging av en teater-hub et sted sentralt i Oslo. Denne skal huse blant annet to scener, prøvesaler og kontorer. Dette er en avgjørelse vi tillitsvalgte på teateret er glade for. Det gir et realistisk og bærekraftig utgangspunkt for videre planlegging, både økonomisk og kunstnerisk. Samtidig er vi svært spente på resultatene av det pågående tomtesøket som Statsbygg nå har gått ut med. For Nationaltheatret er en sentrumsnær lokasjon for en teater-hub avgjørende – ikke bare for publikumstilgjengelighet, men også for hvordan teateret kan fungere som en levende og relevant institusjon i bybildet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Ada lovelace-dagen

Kunstig intel­ligens og Lady Lovelaces innsigelse

I dag er det andre tirsdag i oktober, og siden 2009 er dette internasjonalt blitt kjent som Ada Lovelace-dagen, der en feirer kvinners bidrag til naturvitenskap, teknologi, ingeniørfag og matematikk – STEM-fagene som den engelske forkortelsen blir (Science, Technology, Engineering. Mathematics). Hvorfor Ada Lovelace – hvem var hun og hva gjør henne spesielt minneverdig? Mitt forslag til svar: For det første er hun en imponerende representant for kvinners altfor ofte forbigåtte bidrag til de nevnte fagene – til dels lenge før Madame Curie. For det andre er hun berømt for tanker og utsagn med direkte relevans for dagens offentlige diskusjon om kunstig intelligens. Og for det tredje er hun en svært god representant for en måte å tenke på som nettopp bygger den nødvendige brua mellom humaniora og STEM-fagene. Angivelige eksperter har proklamert at det skillet mellom humaniora og naturvitenskap, som C.P. Snow (1905–1980) beskrev i sitt essay fra 1959 om de to kulturene, stadig eksisterer og til og med bekreftes av «teknologiske analfabeter» som den litteraturvitenskapelig og filosofisk skolerte Karl Ove Knausgård (se Klassekampen 15.juli.25). Men for å belyse spørsmålet, kunne en gjerne tatt med at Charles Percy Snow, sønn av en kirkeorganist og korleder, hadde doktorgrad fra Cambridge i fysikk og jobba faglig med relasjoner mellom fysikk og kjemi.

Jostein Gripsrud
Palestina

En seier for ­Palestina-bevegelsen

Forsvar Folkeretten skriver 28. september at loven mot handel med israelske bosetninger bør trekkes. Vi deler mye av kritikken, men trekker motsatt konklusjon. Lovforslaget slik det foreligger, er for svakt. Det skrev også LO i vårt høringssvar. Men at Norge nå er på vei mot et lovfestet og strafferettslig forbud mot deler av handelen med de ulovlige israelske bosetningene, er et viktig gjennomslag. Oppgaven nå er å gjøre loven sterkere. Forsvar Folkeretten har rett i at bosetningene ikke er hele okkupasjonen.

Liv Tørres
(u)kultur

Kultur med eller uten u

Spørsmål til dem det måtte angå: Når det ligger over 400 vedtatte saker i ulike ministres kontorskuffer som ikke er satt ut i livet, hva er det? Kultur? Når høyesterettsvedtak angående vindturbinene på Fosenhalvøya ikke følges, men bortforklares, er det blitt en form for kultur? Når ansvarlig departement lar boreslammet fortsatt gå ut i Førdefjorden, hører det inn under en gitt kultur? Når Miljødepartementet tillater at utslipp fra våpenfabrikken på Sætre i gamle Hurum kommune skal fortsette å gå i sjøen, mens folk langs Oslofjorden ellers jobber for å redde fjorden sin, er det en kultur med eller uten u? At alle direktiver fra EU skal innføres i Norge uten begrensning, er det nå blitt en innarbeidet norsk (u) kultur? Hvis dette er slik Norge blir styrt (trygg styring!) så er det svært mye i Norge som må få betegnelsen ukultur! Alt som er nevnt ovenfor har kommet til gjennom de siste 20 årene. Det blir sagt at ukultur ikke finnes. Betyr det at ukulturen er blitt det normale, og det må vi godta? Det er en fallitterklæring av dimensjoner!.

Gunnhild Grindheim