DebattNationaltheatret

Ny framtid snakker ikke for de ansatte

Cathrine Engehagen Bråthen, Svein Eldøy, Elin Amundsen Grinaker, Lina Hallem, Maria Hildonen, Ida Høgbakk, Hilde Vibeke Innerby, Jacob Jensen, Lars Sindre Moen Lauritzen, Henriette Marø, Lea Meløe, Øystein Røger, Eva Sharp, Seda Witt (Alle tillitsvalgte ved Nationaltheatret)
NY FRAMTID I GAMMEL STIL: Ny Framtid har foreslått å utvide det eksisterende byggets fasade mot Nationaltheatret stasjon. Illustrasjon: LPO arkitekterNY FRAMTID I GAMMEL STIL: Ny Framtid har foreslått å utvide det eksisterende byggets fasade mot Nationaltheatret stasjon. Illustrasjon: LPO arkitekter

Kultur- og likestillingsdepartementet har besluttet å gå videre med minimumsalternativet for rehabilitering og utbygging av Nationaltheatret, et av Europas vakreste teaterhus. Dette alternativet innebærer restaurering av Nationaltheatret, i tillegg til utbygging av en teater-hub et sted sentralt i Oslo. Denne skal huse blant annet to scener, prøvesaler og kontorer. Dette er en avgjørelse vi tillitsvalgte på teateret er glade for. Det gir et realistisk og bærekraftig utgangspunkt for videre planlegging, både økonomisk og kunstnerisk. Samtidig er vi svært spente på resultatene av det pågående tomtesøket som Statsbygg nå har gått ut med. For Nationaltheatret er en sentrumsnær lokasjon for en teater-hub avgjørende – ikke bare for publikumstilgjengelighet, men også for hvordan teateret kan fungere som en levende og relevant institusjon i bybildet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Forsvar

Er vi villige til å dø for Norge?

Interessen for Forsvaret har økt kraftig de siste årene. Forsvarskommisjonens rapport og Forsvarssjefens fagmilitære råd i 2023 la grunnlag for den nye langtidsplanen som Stortinget vedtok i 2024. Planen innebærer en historisk opprustning av Forsvaret, og er senere blitt styrket ytterligere. Norge vil frem til 2036 bruke 1854 milliarder på forsvar og beredskap. Russlands fullskala-invasjon av Ukraina i 2022 og usikkerheten rundt USAs langsiktige rolle i NATO har vært en vekker. Det er bred enighet om behovet for å styrke Norges forsvarsevne, og få bestrider at økte bevilgninger vil bety flere soldater, mer materiell og bedre beredskap. Likevel overser debatten ofte den mest ubehagelige realiteten: Krig handler om mennesker. Og i krig vil mennesker dø. Ingen investeringer kan fjerne denne grunnleggende sannheten.

Christian Tybring-Gjedde
Grunnrenteskatt

Om myter om lakseskatt

Den 6. juni skrev jeg at lakseskatten fra 2023 var et forsøk på å beskatte oppdrettebedriftene som brukte fellesskapets fjordallmenninger og som samtidig var beskyttet av et konsesjonssystem. Men skatten har blitt omgått fordi selskapene i stor grad har omstrukturert virksomheten. Jeg skisserte noen muligheter for å bøte på dette. En mulighet er at oppdretterne betaler en fast avgift per kg fisk produsert. Betaling for bruken av fjordallmenningene med en fast avgift per arealenhet per år er en annen mulighet.

Anders Skonhoft
Pensjon

En historisk pensjons­økning

Fafo-forsker Hermann Kruses innlegg i Klassekampen 11. juni inneholder mange viktige påpekninger. Noen nøkkelfakta har imidlertid gått Kruse hus forbi. For det første var det ikke regjeringa, men Rødt, som økte minstepensjonen i årets reviderte nasjonalbudsjett. Det gjorde vi fordi prosentregulering alene ikke er nok for å sikre at minstepensjonister får en inntekt det går an å leve av. Fordi det minste pensjonsnivået er mye lavere enn en vanlig lønn, vil selv en regulering med lønnsveksten – som er det Kruse ønsker seg – føre til at pensjonistene blir hengende etter i kroner og øre. Derfor var det Rødts hovedprioritering i budsjettforhandlingene å sikre minstepensjonistene en økning på 8000 kroner. Det er den høyeste økningen noensinne, og også den første gang i manns minne at satsen løftes for alle pensjonister, og ikke bare enslige. Kruse stiller spørsmål ved hvor «raus» denne økningen egentlig er.

Mímir Kristjánsson