Det er midt på vinteren og det brenner langs kysten. Fra Rogaland til Trøndelag jobber brannvesenet på høygir. På Ørland gikk en brann såpass over styr at flere kvadratkilometer gikk opp i røyk. Hvordan kan dette skje når det er sprengkaldt? Er ikke naturbranner noe man får om sommeren, når det er glødende varmt?
Ikke nødvendigvis. En brann trenger bare tre ting: oksygen, brensel og antenning. Det siste kom i form av en lighter på Ørland, og ubegrensede mengder oksygen ble tilført av den sterke vinden. Grunnen til at vi ser naturbranner særlig om sommeren, er fordi da er fordampningen høyere, slik at planter raskere tørker ut. Men dette er også mulig om vinteren, som vi nå ser langs vestkysten. Sterkt uttørket lyng og gress ble den tredje ingrediensen – brenselet – og ildens trekant var komplett. Da blir det brann, i en årstid der man egentlig ikke skulle tro det var mulig.
I vanlige år er vinteren den perfekte årstida for å brenne lyng. Lyngbrenning er en eldgammel kulturtradisjon som brukes for å skjøte kystlynghei. Det gjøres for å fornye lyngplantene, holde kratt i sjakk og bevare kvaliteten på beitet. I vinterhalvåret er bunnen ofte våt nok til at det er lite risiko for at en brann sprer seg. Men denne vinteren har vi å gjøre med rarere vintervær, og alt er annerledes.
Desember måned var ekstremt varm: På kysten på Vestlandet var det flere steder over sju varmegrader i snitt. Det er unormalt. Rundt omkring i landet røyk 22 rekorder for den høyeste målte temperaturen i desember. Etter jul kom endelig vinterkulda, men i midten av januar smeltet all snø på kysten. Siden da har det blåst en kald vind fra øst, og det har nesten ikke kommet noe ny snø.
I en sånn situasjon, med bar bakke, trenger frosten dypt ned i jorda, og vi har fått optimale forhold for frosttørke. Denne typen tørke handler ikke bare om at det ikke faller nedbør og at det er lite markvann. Det kan faktisk være en god del vann i bakken, men om det er frossent, er det ikke tilgjengelig for plantene. Kombinert med mye sol og vind fører dette til enormt mye stress for eviggrønne buskvekster som lyng og krekling, fordi den knusktørre vinden suger alt vann ut av dem. Fordi markvannet er frossent, kan ikke plantene kompensere for dette tapet, og de tørker ut.
«Vi har fått optimale forhold for frosttørke»
Om planter tørker ut for mye, visner og dør de. I tillegg til all den direkte ødeleggelsen som brannene fører til, forventer jeg derfor også at ekstremværet vil føre til omfattende skade på naturen. Som i 2014, da lignende vær også førte til heftige branner. Langs en 1000 kilometer kystlinje ble buskene brune på grunn av vinterskadene.
Fordi denne typen ekstremvær kan dekke gigantiske områder, med høy risiko for brann og annen skade på naturen, er det høyst nødvendig at vi lærer mer om hvordan frosttørke oppstår, og om dette kommer til å skje oftere i framtida. Det er nettopp dette vi prøver å finne ut i forskningsprosjektet mitt. En kollega fra Nibio dro derfor til Vestlandet tidligere denne måneden sammen med vår stipendiat for å gjøre feltarbeid i den iskalde blåsten på kysten.
Ved å måle hvor fort plantene tørker ut, og hvor godt eller dårlig de klarer å stå imot kulda, kan vi lage en bedre simulering av disse plantene i den norske klimamodellen. Den vil dermed kunne si om vi kommer til å få mer av denne værtypen i framtida, og om det betyr at risikoen for naturskade på grunn av tørke og brann vil øke.
Dermed har vi kommet til tusenkronersspørsmålet: Hvor kommer det rare vinterværet fra? Akkurat nå henger det sammen med at jetstrømmen fra Amerika til Europa har sittet fast i flere uker. Dette er luftstrømmen høyt oppe i atmosfæren, som avgjør mønsteret av høy- og lavtrykk. Avhengig av på hvilken side av jetstrømmen du befinner deg, er det kaldt og tørt eller varmt og vått.
Øst i USA har det vært iskaldt, mens det i den vestlige delen av landet var altfor varmt. I Vest- og Sør-Europa var det derimot uvanlig vått; i Sør-England har de ikke opplevd en like våt januar måned siden 1836. I Spania, Portugal og Marokko har regnet ført til flommer og ødelagte avlinger. Det er for øvrig nettopp her vi henter mye av grønnsakene og frukten vår på denne tida av året.
Det finnes tegn til at fenomenet med at værmønstre «sitter fast», skjer oftere på grunn av klimaendringer, men nøyaktig hvordan dette henger sammen, har ikke vitenskapen funnet det endelige svaret på. Det vi er sikre på, er at den ekstreme vintertørken herjer på vestkysten akkurat nå. Forhåpentligvis finner været raskt veien tilbake, og kysten på Vestlandet vil, fra strand til fjell, bli sitt vante, våte selv.
