Jenny Erpenbeck var 22 år gammel da Berlinmuren falt. Hun er vokst opp på østsiden av den, men helt inntil, «ved verdens ende», som hun skriver i essayet med samme navn – det første i den nylig oversatte samlinga «Ikke en roman» (opprinnelig utgitt i 2018). I talen ‘I blindsonen’, som avslutter samlinga, forteller hun om hvordan den plutselige omveltninga dro en grense i hennes eget liv: den skapte et absolutt før og et etter. Og samtidig, forteller hun, vekka den behovet for å skrive:
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
