Sakprosa

En psykoanalyse for vår tid

I sin håpefulle bok viser Siri Erika Gullestad psykoanalysens relevans for samtida.

På divanen: Også psykoanalysens historie belyses i Gullestads bok. Foto: Cooper Hewitt, Smithsonian Design Museum/Wikimedia CommonsPå divanen: Også psykoanalysens historie belyses i Gullestads bok. Foto: Cooper Hewitt, Smithsonian Design Museum/Wikimedia Commons

Siri Erika Gullestad

Vanlig ­ulykkelig. Psyko­analysen om et friere liv

Dreyers forlag, 2026, 216 sider

Psykoanalysen har helt siden den ble utviklet vært uløselig knyttet til kulturen – i motsetning til for eksempel kognitiv atferdsterapi, alle effektiviseringsbyråkraters foretrukne behandlingsform. Til gjengjeld har den vært preget av et til dels ugjennomtrengelig (og tidvis litt pompøst) språk, som gjør teorien mindre allment tilgjengelig enn de kognitive datamaskinanalogiene for menneskesinnet. Dette har nok også gitt psykoanalytisk orienterte terapeuter et noe eksotisk preg som er lett å latterliggjøre, noe (den kognitivt orienterte) podkast­psykologen Lars Dehli gjorde i et intervju i fjor, hvor han hevdet at mange psykoanalytikere er «faglig forkvaklet». Nå var nok dette mest ment som en litt umoden provokasjon fra evig spissformulerte Dehli, men jeg tror likevel han bringer en utbredt fordom frem i lyset – for er egentlig psykoanalysen faglig og samfunnsmessig ­relevant i 2026?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Kommentar

Kriti­kerens valg står mellom å slipe sverdet eller å skjerpe blikket.

Nordisk råd

Hva er det ved Monika Fagerholms nye bok som fyller leserne med glede?

Intervju

Etter sitt dypdykk i arkivene for å finne sannheten om farmoren, har Lea Ypi en advarsel til de som graver i Epstein-filene.