For snart 30 år siden kom filmen «Wag the Dog» med Robert De Niro og Dustin Hoffman i hovedrollene. Der blir presidenten i USA tatt i å antaste en mindreårig inne på Det ovale kontor, bare to uker før valget. En PR-konsulent og en produsent fra Hollywood trekkes inn, og de blir enige om å konstruere en fiktiv krig i Albania for å avlede oppmerksomheten. De produserer falske nyhetsbilder som mediene plukker opp, og når det er fare for at bløffen avsløres, eskalerer de fortellingen med stadig mer voldsomme hendelser for å holde på oppmerksomheten fram til valget.
Jeg synes filmen er aktuell. Ikke primært på grunn av at KI har gjort produksjonen av falske nyheter veldig enkel, men heller hvordan PR-konsulenten bruker avledning som strategi. Donald Trump og hans administrasjon er ekstreme i sine metoder for å styre offentlighetens oppmerksomhet, og til tider på måter vi ikke helt overskuer. På et vis kan det betraktes som magi, for kjernen i magikernes arbeid er avledning og manipulasjon av oppmerksomhet.
Bevisstheten vår er begrenset. Selv om hjernen vår jobber med vanvittig mange ting samtidig, forholder bevisstheten seg bare til én ting av gangen. Du klarer ikke å lese denne artikkelen og skrive et brev samtidig. Vi kan selvsagt veksle fokus, men da forlater vi noe til fordel for noe annet.
Sånn er også nyhetsbildet. Vi flokker oss om ett tema og glemmer et annet. Trump truer med å ta Grønland, og vi nærmest glemmer Ukraina og Gaza. Epstein-dokumentene avdekker skandaler i norsk diplomati, og koplingene mellom Epstein og Trump kommer i bakgrunnen. Det er ikke plass til så mye av gangen i bevisstheten vår, og dette er en begrensning som magikerne utnytter til det fulle når de skal lure oss.
Følelsen jeg stadig oftere sitter igjen med etter å ha lest eller hørt på nyheter, er av løse tråder og manglende oversikt før nye store saker skyller inn over nyhetsflatene. Hva var det egentlig som skjedde da Nicolás Maduro ble bortført fra Venezuela? Hva skjer der nå? Var Trumps uttalelser om Grønland egentlig en strategi for å oppnå noe annet?
Jeg påstår ikke at enhver ny ting som skjer i nyhetsbildet, er en kalkulert avledningsmanøver fra Trump eller andre maktmennesker. Men jeg spør meg selv stadig oftere: Hvem er premissleverandør for denne nyheten? Hva er det virkelig viktig å følge med på nå? Hva er det jeg ikke får med meg? Hva er det jeg ikke får tid til å tenke på?
Det er mange magikere som har skrevet om avledning, men det er hos den kognitive psykologen Gustav Kuhn jeg har funnet den beste analysen av magikeres teknikker for å manipulere virkelighetsforståelsen vår. I en artikkel fra 2014 går han systematisk til verks.
«Trump truer med å ta Grønland, og vi nærmest glemmer Ukraina og Gaza»
Den første teknikken Kuhn nevner, er den som brukes i «Wag the dog», nemlig å styre hva vi ser på. Ved å få oss til å se ett sted kan man skjule noe annet. Det kan gjøres ved at magikeren retter oppmerksomheten mot noe (Grønland) eller ved å skape en form for hendelse (utvalgte Epstein-dokumenter frigjøres). Ved å styre oppmerksomheten mot innvandrere, for eksempel, mister man fokus på økte forskjeller og superrike kapitalister.
En annen teknikk Kuhn beskriver, er å styre når vi følger med. Fokus varierer i tid, og magikeren kan manipulere når vi er påskrudd og når vi slapper av eller er opptatt av noe annet. Ble ikke en bolk av Epstein-dokumentene publisert 23. desember?
Ofte forberedes trikset når vi minst venter det, kanskje allerede før forrige triks er ferdig eller under et mer avslappet parti i magikerens forestilling. Én teknikk er å repetere en bevegelse mange ganger, sån|n at den normaliseres hos tilskueren og dermed vekker mindre mistanke. Dette har en parallell til Trumps retorikk, hvor han sier noe ekstremt, for så å trekke det tilbake, noe som gradvis sløver reaksjonen vår.
En tredje teknikk Kuhn nevner, er å manipulere mengden informasjon. Når vi overveldes av impulser, klarer vi ikke å sortere ut hva som er viktig. Dette er en strategi som Steve Bannon er kjent for å fremme for Trump. Bannon uttalte en gang at Demokratene i USA ikke betyr noe, men at den virkelige opposisjonen var mediene. Løsningen var å «flood the zone with shit». Dette er helt sentralt i Trumps mediestrategi. Vi overveldes.
Ifølge Gustav Kuhn er det ikke bare oppmerksomheten magikere prøver å styre. De kan også manipulere hva vi husker og hvordan vi husker det. Trump-administrasjonens insistering på at visse fakta er «falske nyheter», «bløff» og «heksejakt», kan forstyrre hva vi husker, selv om vi er helt uenige i merkelappene.
Magikere kan i siste instans, selv når vi har sett alt og husker alt, prøve å styre tenkningen vår – hvilke oppgaver hjernen vår settes til.
Mange av oss har sett hvordan Ice-agenter drepte Renee Good og Alex Pretti i Minneapolis. Og vi husker det. Men i etterkant gikk Trump-administrasjonen ut og kalte dem terrorister. Det er ikke sikkert poenget med sånne uttalelser bare er å overbevise flest mulig om at ofrene faktisk var terrorister, det kan hende det er for å lede den offentlige samtalen mot nettopp denne påstanden. Plutselig diskuterer vi terroristbegrepet og Trump-administrasjonens språk snarere enn handlingene begått av Ice-agentene.
Alt dette er magi. Brun magi, kan man kalle det, siden det er blandet med brun politikk. En type nyhetsflate som ikke gikk så fort og som ikke var så spisset mot få og sensasjonelle saker, ville ha vært mindre sårbar for brun magi. Men det er lettere sagt enn gjort å endre mediestrukturen. I første omgang må vi forsøke å forstå medievirkeligheten slik den er, og i den analysen kan vi lære mye av magikernes håndverk.
